To menn studerer en flammebom på boreplattformen "Gulftide".

About the object

• IdentifierNOMF-02673.029
• Avbildet person
  • Ekofisksikker
    • Tilholdssted,Norge Ekofisk
    • ProfessionOljefelt
    • NationalityNorge
    • Other informationTilholdssted: Ekofiskområdet, Ekofisk (Norge)
    • DigitaltMuseumSearch in «Ekofisk»
  • Gulftidesikker
    • HistoryGulftide er en oppjekkbar boreplattform med fire ben som ble bygget i Glasgow i 1967 for Ocean Drilling & Exploration Co. Bare vel 17 måneder etter at funnet av Ekofisk ble gjort i desember 1969, var den midlertidige produksjonsplattformen "Gulftide" klar til å starte produksjonen. Den offisielle åpningen av plattformen fant sted den 9. juni, og den 15. juni kunne den første testproduksjonen starte. Fram til 8. juli var det bare testproduksjon. Da kunne kranene åpnes for alvor. Den oppjekkbare riggen "Gulftide" ble valgt fordi den var ledig på markedet. Kjent prosessutstyr for olje og gass ble tilpasset den begrensede plassen som fantes om bord. Olje og gass skulle strømme til plattformen fra fire brønner i separate ledninger. På plattformen skulle så olje og gass renses for vann. Gassen ble brent i et flammetårn i boretårnet på riggen, mens oljen gikk via ledninger til to lastebøyer som forbandt plattformen til tankskip. Arbeidet med prosessutstyret var forholdsvis enkelt. Problemet var å skreddersy utstyret til plattformen. De undersjøiske brønnhodene som skulle brukes måtte forsterkes til de krav Nordsjøen stilte. Det måtte også utvikles et bøyelastesystem for et havområde hvor denne teknologien aldri hadde vært prøvd. For å vinne tid ble det bestemt at de tre avgrensningsbrønnene som "Ocean Viking" hadde boret for å kartlegge Ekofisk - i tillegg til funn-brønnen - skulle gjøres om til produksjonsbrønner. På toppen av disse skulle det settes hydraulisk styrte brønnhoder. De første forsøkene med undersjøiske brønnhoder hadde vært gjort tidligere, men i begrenset omfang og ikke i så værharde områder og på så store dyp som på Ekofisk. Løsningen ble at man fikk laget disse brønnhodene og så forsterket dem på Phillips' base i Dusavik ved Stavanger. Det skulle også legges oljerørledninger og styrekabler fra hver av brønnene til "Gulftide". Her skulle de sammen gå opp i stigerøret til plattformen. Værforholdene var også et stort probleme i forbindelse med konstruksjonen av lastebøyene. Phillips hadde selv erfaring med lastebøyer, men dette konseptet var bare brukt i havnelignende områder. Nå skulle de plasseres midt i Nordsjøen på 70 meters dyp - mens de tidligere kun hadde vært brukt på 27 meter. Åmøyfjorden ved Stavanger ble stedet der "Gulftide" ble ombygget til å mestre forholdene på Ekofisk. Her ble prosessutstyret plassert om bord og forsterkninger av boretårn, helikopterdekk, hangar og benkonstruksjon utført. Konstruksjonsarbeidet ute på Ekofisk tok til i slutten av 1970. På det tidspunkt fikk Phillips godkjenning for å starte leggingen av rørledningene mellom brønnhodene og "Gulftide". Brown & Root fikk denne kontrakten, og det var rørleggingslekteren "Hugh W. Gordon" som ble den første som la oljerør på norsk sokkel. Prinsippet for produksjonen på "Gulftide" var relativt enkel. Fra de undersjøiske brønnhodene gikk olje og gass til plattformen, hvor de gjennomgikk to separasjonsnivå for å skille ut gass og vann - samtidig som det enorme trykket ble redusert. Gassen ble brent og oljen gikk videre i rør til lastebøyene hvor tankskipene var fortøyd. For at produksjonen skulle være i gang, måtte det ligge skip og laste. Straks et skip var ferdiglastet, ble oljestrømmen dirigert til den andre lastebøyen, hvor oljen på samme måte ble ført om bord i neste skip. Problemet med dette prinsippet oppsto når værforholdene var slik at tankbåtene måtte forlate lastebøyene på grunn av for sterk vind eller for høye bølger. Skjedde det, måtte man straks stenge produksjonen fra brønnhodene. Det ble gjort fra plattformen. Med værforholdene man hadde på Ekofisk, måtte man med jevne mellomrom stanse produksjonen. Det første året hadde man produksjonsstans i 20 prosent av tiden som følge av været. Produksjonen startet forsiktig den 8. juli 1971 med kun én brønn - frem til september i 1971. Da kom nr. 2 i produksjon, måneden etter var den tredje klar og i februar 1972 var alle fire brønner i produksjon.
    • ProfessionBoreplattform Oppjekkbar flytende rigg
    • Alternative namesCanam (1967-1969.)
    • Other informationJack Up Boreplattform. Midlertidig ombygget og utstyrt for "tidlig oljeproduksjon" fra 4 brønner i Ekofiskfeltet. Produksjonsstart i juni 1971. Produksjon herfra foregikk til i juli / august 1974, da de permanente produksjonsfasilitetene overtok. Oljen ble, etter fraskilling av naturgassen, pumpet videre til to lastebøyer for tankskipstransport til land. Naturgassen, som det ikke fantes noe system for å ta hånd om, måtte brennes på stedet. Dykkernes hovedoppgaver besto i jevnlige inspeksjoner av plattformbenas nedre del og bunnens beskaffenhet rundt disse. Utbedringer ved behov. Samt av stigerør-systemet og dets bunnplate. Reparasjonsarbeider forekom. Gulf Tide sitt dykketeam hadde også ansvaret for ettersyn og vedlikehold av lastebøyene, deres forankringer, samt fortøyningsutstyr og lasteslanger. Disse arbeidene foregikk fra beredskaps- og serivcefartøyene Imkenturm og Pagenturm. Ved oppdukkende behov for dykkearbeid på Choctaw 1, som installerte flere av understellene til de permanente plattformene på Ekofisk, ble Gulf Tide sitt dykketeam omplassert dit. Gulf Tide forlot Ekofisk i august 74, og ble tilbakekonvertert til borerigg. Ikke dykkerbemannet, med unntagelse av perioden 1971 - 1974 som midlertidig produksjonsplattform. Tilholdssted: Canam Offshore Company (Storbritannia)
    • DigitaltMuseumSearch in «Gulftide»
• Specific subject terms#Ekofisk1 Flammebom Verneutstyr
• SubjectTo menn studerer en flammebom på boreplattformen "Gulftide".
• Type Photograph