Museumsformidler Bjørn Erik Skaug legger til rette fisk for røyking i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Glomma. Her er det et varmrøykingsanlegg, hvor det blant ...
«Jaktens og fiskets dag» ble arrangert på Norsk Skogbruksmuseum første gang sommeren 1963. Det året hadde Elverum en stor reiselivsutstilling. Temaet var aktuelt, for i etterkrig ...
«Jaktens og fiskets dag» ble arrangert på Norsk Skogbruksmuseum første gang sommeren 1963. Det året hadde Elverum en stor reiselivsutstilling. Temaet var aktuelt, for i etterkrigsåra fikk folk mer fritid og bedre økonomi. Med mer penger mellom hendene og mer tid som kunne disponeres til noe annet enn arbeid, ble det stadig mer aktuelt å dra på tur. Reiselivsutstillingen i Elverum i 1963 skulle fokusere på mulighetene for fritidsopplevelser i denne delen av Glommadalføret, og at utstillingen ble avviklet på Glomdalsmuseet var naturlig. Dette museet hadde fasiliteter og erfaring med store friluftsarrangementer sommerstid. Daværende Norsk Skogbruksmuseum hadde også kontorer på Glomdalsmuseet, og friluftsmuseet på Prestøya hadde bare en noenlunde komfortabel adkomst, nemlig via hengebrua fra Glomdalsmuseet. Også Skogbruksmuseet ble bedt om å bidra til reiselivsutstillingen i 1963. Den unge konservatoren Tore Fossum tok utfordringen og organiserte noe han kalte «jaktens og fiskets dag». Han mobiliserte venner i jakthund- og skyttermiljøet og veteraner fra innlandsfiskeværet ved Sølensjøen i Rendalen til å bistå med formidlingsaktiviteter på Prestøya. Tiltaket ble en suksess. Året etter – i 1964 – markerte Norsk Skogbruksmuseum sitt tiårsjubileum med et liknende arrangement, nå med base på Klokkergarden på denne sida av elva og med ny bru ut til friluftsmuseet på Prestøya. I åra som fulgte ble «jaktens- og fiskets dag» en fast post på årsprogrammet. Tida omkring 1970 ble ei brytningstid for Norsk Skogbruksmuseum. Det var da man endelig fikk en egen museumsbygning med plass for utstillinger og magasiner, noe som bidro til at stadig flere besøkte museet, året rundt. Den økte interessen preget også det store sommerarrangementet på museet. Det kom stadig flere folk til jaktens og fiskets dag, og ikke alle aktører og gjester snakket lenger østerdøl, solung eller hedmarking. Det begynte å dukke opp folk fra nabolandene. Ettersom en stadig større del av publikum fikk lørdagsfri ble arrangementet utvidet, i første omgang til to dager. Dette var noe av bakgrunnen for at Tore Fossum og samarbeidspartnerne hans fra begynnelsen av 1970-åra begynte å kalle arrangementet De nordiske jakt- og fiskedager. I slutten av dette tiåret kom ferskvannsbiologen Christian Andersen til Norsk Skogbruksmuseum. Han skulle bidra til å realisere idéen om å få bygd et akvarium som skulle vise fiskelivet i ulike typer vassdrag, fra fjell til fjære. Dette preget hans første arbeidsår på museet. Etter at akvariet var ferdig var Christian først og fremst opptatt av å få folk til å komme for å se akvariet og alt det andre museet hadde å tilby. De nordiske jakt- og fiskedager ble etter hvert en hovedoppgave for Christian Andersen og kona Kari, som var en dyktig sekretær og administrator. Under Kari og Christian Andersens engasjerte ledelse vokste arrangementet kraftig utover i 1980- og 90-åra. Fra årtusenskiftet overtok Lene Faraasen hovedansvaret for De nordiske jakt- og fiskedager. Etter at hun sluttet ved museet gikk Stein Tore Andersen fra 2013 inn i denne rollen. Siden 1991 har jakt- og fiskedagene vært et firedagers arrangement, vanligvis med drøyt 30 000 besøkende. I 2014 var det 52. gang Norsk Skogmuseum hadde et stort sommerarrangement med jakt og fiske som hovedtema.
Museumsformidler Bjørn Erik Skaug legger til rette fisk for røyking i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Glomma. Her er det et varmrøykingsanlegg, hvor det blant annet fyres med eienerbar. Varmrøyking er en tilberedningsmåte for fisk på linje med koking og steking. Den forholdsvis svale og kortvarige røykinga har begrenset effekt, og varmrøykt fisk har følgelig ikke like lang holdbarhet som kaldrøykt. Nytilberedt varmrøykt fisk er imidlertid delikat og velsmakende. Varmrøykingsanlegg lages gjerne på en bakkekam, med en forholdsvis kort røykkanal fra et punkt nede i bakkeskråningen opp mot ei tønne eller kasse, der fisken henges eller legges, og hvor røyken samles. Ved Skogmuseets røykeanlegg på Prestøya er det et kasseformet røykkammer med skuffer eller brett med nettingbotn, som fisken legges på. Kassa dekkes med et strieklede. Etter innledende fyring med ved, som etterlater seg glør i den nedre delen av røykkanalen, fyres det blant annet med einerbar, som gir fin røyk. Temperaturen inne i røykekammeret bør være mellom 60 og 80 grader. Det tar fra 45 minutter til to timer å få fisken serveringsklar, avhengig av fiskens størrelse, fyringa og av hvilket smakspreg som ønskes. trekasse med skuffer med nettingbotn. Under jakt- og fiskedagene serveres den varmrøykte fisken direkte fra røykeanlegget, med flatbrød, smør og gjerne lettøl til. På museet har kassa fisken røykes i vært kalt «Konrads kommode» etter en tidligere medarbeider som ledet fiskerøykinga når det var arrangementer på Prestøya.
Dette fotografiet er tatt under De nordiske jakt- og fiskedager i 1990. Bjørn Erik Skaug, som ble ansatt ved museet i 1987, var allerede da leder for det arbeidslaget som har røykt fisk under dette arrangementet. Jakt- og fiskedagsarrangementet i 1990 var for øvrig helt spesielt på den måten at programmet gikk parallelt med Landsskytterstevnet på Terningmoen, og varte i ni dager, i forhåpning om å tiltrekke seg mange av de anslagsvis 12 000 ledsagerne som var ventet sammen med skytterne. Det var lagt opp til et omfattende program med cirka 70 ulike aktivteter, og det ble investert mye i markedsføring. Arrangementet fikk over 35 000 besøkende, men arrangørene erfarte nok at ni dager i sammenheng ble i meste laget. Fra og med 1991 har man nøyd seg med fire jakt- og fiskedager i den andre weekenden i august, uten at besøkstallet har gått dramatisk ned i forhold til storarrangementet i 1990.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».