Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og administrerende direktør Erik Lahnstein fra Norges Skogeierforbund i samtale med husflidskonsulent Magnhild Tallerås fra Hedmark husflid...

«Jaktens og fiskets dag» ble arrangert på Norsk Skogbruksmuseum første gang sommeren 1963. Det året hadde Elverum en stor reiselivsutstilling. Temaet var aktuelt, for i etterkrigsåra fikk folk mer fritid og bedre økonomi. Med mer penger mellom hendene og mer tid som kunne disponeres til noe annet enn arbeid, ble det stadig mer aktuelt å dra på tur. Reiselivsutstillingen i Elverum i 1963 skulle fokusere på mulighetene for fritidsopplevelser i denne delen av Glommadalføret, og at utstillingen ble avviklet på Glomdalsmuseet var naturlig. Dette museet hadde fasiliteter og erfaring med store friluftsarrangementer sommerstid. Daværende Norsk Skogbruksmuseum hadde også kontorer på Glomdalsmuseet, og friluftsmuseet på Prestøya hadde bare en noenlunde komfortabel adkomst, nemlig via hengebrua fra Glomdalsmuseet. Også Skogbruksmuseet ble bedt om å bidra til reiselivsutstillingen i 1963. Den unge konservatoren Tore Fossum tok utfordringen og organiserte noe han kalte «jaktens og fiskets dag». Han mobiliserte venner i jakthund- og skyttermiljøet og veteraner fra innlandsfiskeværet ved Sølensjøen i Rendalen til å bistå med formidlingsaktiviteter på Prestøya. Tiltaket ble en suksess. Året etter – i 1964 – markerte Norsk Skogbruksmuseum sitt tiårsjubileum med et liknende arrangement, nå med base på Klokkergarden på denne sida av elva og med ny bru ut til friluftsmuseet på Prestøya. I åra som fulgte ble «jaktens- og fiskets dag» en fast post på årsprogrammet. Tida omkring 1970 ble ei brytningstid for Norsk Skogbruksmuseum. Det var da man endelig fikk en egen museumsbygning med plass for utstillinger og magasiner, noe som bidro til at stadig flere besøkte museet, året rundt. Den økte interessen preget også det store sommerarrangementet på museet. Det kom stadig flere folk til jaktens og fiskets dag, og ikke alle aktører og gjester snakket lenger østerdøl, solung eller hedmarking. Det begynte å dukke opp folk fra nabolandene. Ettersom en stadig større del av publikum fikk lørdagsfri ble arrangementet utvidet, i første omgang til to dager. Dette var noe av bakgrunnen for at Tore Fossum og samarbeidspartnerne hans fra begynnelsen av 1970-åra begynte å kalle arrangementet De nordiske jakt- og fiskedager. I slutten av dette tiåret kom ferskvannsbiologen Christian Andersen til Norsk Skogbruksmuseum. Han skulle bidra til å realisere idéen om å få bygd et akvarium som skulle vise fiskelivet i ulike typer vassdrag, fra fjell til fjære. Dette preget hans første arbeidsår på museet. Etter at akvariet var ferdig var Christian først og fremst opptatt av å få folk til å komme for å se akvariet og alt det andre museet hadde å tilby. De nordiske jakt- og fiskedager ble etter hvert en hovedoppgave for Christian Andersen og kona Kari, som var en dyktig sekretær og administrator. Under Kari og Christian Andersens engasjerte ledelse vokste arrangementet kraftig utover i 1980- og 90-åra. Fra årtusenskiftet overtok Lene Faraasen hovedansvaret for De nordiske jakt- og fiskedager. Etter at hun sluttet ved museet gikk Stein Tore Andersen fra 2013 inn i denne rollen. Siden 1991 har jakt- og fiskedagene vært et firedagers arrangement, vanligvis med drøyt 30 000 besøkende. I 2014 var det 52. gang Norsk Skogmuseum hadde et stort sommerarrangement med jakt og fiske som hovedtema.

Magnhild Tallerås var ansatt som husflidskonsulent i Hedmark fra 2001 til 2016. Da hun døde i 2018 skrev direktøren i Norges Husflidslag, Marit Jacobsen, følgende minneord i lokalavisene:

«Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at vår kjære kollega Magnhild Tallerås døde 29. oktober. Magnhild ble født den 19. juni 1948, og vokste opp på Svorkmo i Sør-Trøndelag. Hennes store interesse var husflid og håndverk, og etter utdanning var det nettopp denne interessen som førte til at hun bl. a. jobbet i Rauma Ullvarefabrikk en periode, og deretter i 8 år som daglig leder i Husfliden Oppdal. Magnhild var også fylkesleder i Sør-Trøndelag Husflidslag i 6 år.

I Norges Husflidslag ble hun i 2001 ansatt som husflidskonsulent i Hedmark. Magnhild vant fort stor respekt for sine organisatoriske evner og solide fagkompetanse. Hun samarbeidet godt med fylkeslag, lokallag og muséer i Hedmark, og hadde alltid som mål å synliggjøre Norges Husflidslag og håndverkstradisjoner på best mulig måte. Dette gjorde hun gjennom små og store prosjekt, og hun har satt dype spor. Mange vil huske hennes arbeide med registrering av «Gamle treleker i Hedmark» 2005-2007, «Hvitsøm fra Hedmark» 2012-2014, og «Hæltepper til pryd og nytte» 2015-2016. Sistnevnte prosjekt ble hennes siste som ansatt i Norges Husflidslag, og en samling flotte hæltepper ble utstilt i Glomdalsmuseet under Norges Husflidslags landsmøte i 2016.

«Det vi lærer med glede, glemmer vi aldri», sa Magnhild. Hun hadde alltid fokus på dette i sin formidling til barn, enten det var spikking, strikking eller veving det dreide seg om. Barna hadde for eksempel alltid første prioritet når husflid skulle formidles under de årlige Jakt- og fiskedagene på Norsk skogmuseum, og Magnhild banet vei for den yngre garde på flere areanaer i Hedmark.

Magnhild hadde stor arbeidskapasitet og livsmot, til tross for sykdommen som plaget henne de siste årene. Hun viste en beundringsverdig viljestyrke og arbeidsglede, og bidro med sin fagkunnskap internt i organisasjonen i flere store satsingsområder.
Hun sluttet hos oss i 2016, og flyttet «hjem» til Oppdal. Hun nådde sitt mål om å kunne feire 70 år, og fikk noen få år som pensjonist. Nå er hennes kamp over. Vi lyser fred over Magnhild Tallerås’ minne.»

Collapse text