Vinterbilde fra Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke. Fotografet er tatt vinteren 1909 eller 1910, fra en posisjon på den snødekte elveisen. En sl...
Harpefossen i Gudbrandsdalslågen ligger lengst nord i Sør-Fron kommune. Fem-seks kilometer sørøst for kommunesenteret Vinstra i nabokommunen Nord-Fron, ved garden Solbrå, snevres ...
Harpefossen i Gudbrandsdalslågen ligger lengst nord i Sør-Fron kommune. Fem-seks kilometer sørøst for kommunesenteret Vinstra i nabokommunen Nord-Fron, ved garden Solbrå, snevres Lågen inn i ei trang kløft mellom bratte, nesten loddrette bergvegger, altså en canyon. Gjennom canyonen har Lågen et fall på cirka 25 meter over en strekning på cirka en kilometer. Det største fallet var Solbråfossen, som lå ved innløpet til dette trange partiet. Nedenfor var elveløpet så smalt og «ureint» at vannet i flomperioder ble virvlet oppover de høye fjellveggene. Her har strid strøm med stein og grus i skapt jettegryter. Det var svært vanskelig å fløte tømmer gjennom Harpefossen, og spesielt når det var liten vannføring hadde tømmerstokkene lett for å filtre seg sammen i hauger som det var farefullt å ta seg ned til og løsne. I begynnelsen av 1960-åra fikk energiselskapet Opplandskraft konsesjon for å regulere dette fallet. Utbygginga ble realisert i 1964-65 med firmaet Høyer-Ellefsen som hovedentreprenør. Dette prosjektet skapte et vannmagasin på 994 kubikkmeter i overkant av canyonen. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 34,5 meter og har en installert effekt på 92 megawatt (2018).
Vinterbilde fra Harpefossen i Gudbrandsdalslågen, i Sør-Fron kommune i Oppland fylke. Fotografet er tatt vinteren 1909 eller 1910, fra en posisjon på den snødekte elveisen. En slik opptaksposisjon var temmelig utilgjengelig sommerstid, for da gikk elva vanligvis stor og strid på dette stedet. Bildet er antakelig tatt under en befaring der fløtingsadministrasjonen vurderte hvordan sprenging i fossen kunne gjøre framdriften av tømmeret enklere, rimeligere og mindre farlig for mannskapene.
Før Harpefossen ble utbygd i 1960-åra var det et fall på cirka 25 meter over en strekning på om lag en kilometer her. Fossen startet med et stup i elveleiet like ved garden Solbrå. Nedenfor smalnet elveløpet i ei bergkløft med strid strøm og nesten loddrette vegger. «Elveleiet i fossen er saa trangt, at vandet under flom hvirvles op langs de bratte fjeldvægge; der er store jettegryder», forteller geologen og topografen Amund Helland i sin beskrivelse av vassdraget (1913). Det er innlysende at tømmerfløting i et slikt elveleie var både besværlig og farlig. Helland framstilte det slik: «Laagens bredde er i Harpefoss 15-20 m. Fossen er ofte besværlig for tømmerflødningen. Naar der er lidet vand, bindes tømmeret let. Under høivand gaar flødningen noksaa godt. »
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».