Tradisjonsbærerne Kjell Haugen, Ola Kolstad og Bjørn Haugen fotografert ved en såkalt «flisbane» i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum. Her hadde karene først l...
Other informationOla Kolstad har vært gardbruker på Øvre Fjell i Nord-Odal siden 1958. Eiendommen har 75 mål åkerjord, 90 mål beitemark og bortimot 1000 mål utmark. Ola driver tradisjonelt, og er opptatt av hestehold og lokalhistorie. Han har, sammen med et par andre karer fra Nord-Odal, i mange år demonstrert produksjon av takflis ved hjelp av hest og flisokse under Jakt- og fiskedagene på Norsk Skogmuseum.
SubjectTradisjonsbærerne Kjell Haugen, Ola Kolstad og Bjørn Haugen fotografert ved en såkalt «flisbane» i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum. Her hadde karene først lagt to snorrette rader av «flisrajer», emneved av rettvokst, småkvistet unggran som karene som skulle høvle takflis av på sletta. Deretter boret de hull i materialene med navar, og slo plugger av ospeved gjennom disse hullene og ned i bakken, slik at flisbanen lå stabilt mot underlaget. Så ble «skjøtene» mellom flisrajene planet med øks og barken på oversida ble fjernet med barkespade. Neste trinn i prosessen besto i å skjære skår med bogesag nesten ned mot flisrajenes kjerneved, med cirka 50 centimeters innbyrdes mellomrom. Så kunne endelig sjølve flisproduksjonen ta til. Den utføres ved hjelp av en diger høvel, lagd av en massiv stokk med styrelekter langs hver av sålens sidekanter, og med ei kvass ståltann som skjærer løs cirka fem millimeter tjukke fliser for hver tur. Høvelen – som kalles «flisokse» (se til venstre i fotografiets mellomgrunn) – trekkes av to hester, som en av karene kjører, mens to andre betjener høvelen. Den ene av disse går bak og styrer, mens den andre sitter på høvelstokken, slik at «flisoksen» ligger godt nedpå og høvler flis med jevn tjukkelse. Når høvlinga har nådd nesten ned til margen i den første rekka med flisrajer brukes de som underlag for neste lag med emneved, som også festes med treplugger. Det later til å være i denne fasen av arbeidet at dette fotografiet er tatt. Kjell Haugen sto bøyd over flisbanen med den ene handa på ei flisraja som ligger oppå ei underliggende, og med ei øks i den andre handa. Kameratene Ola Kolstad og Bjørn Haugen sto ved siden av og fulgte arbeidet med interesse. Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til en dokumentarvideofilm om flisproduksjon og legging av takflis, og karene hadde valgt klær som minte om tider da det var vanlig å lage takflis og legge flistak.
Dette er et stillopptak museumsfotograf OT Ljøstad gjorde i 1998, da han fulgte opptakene til videofilmen «Flisbane og flistak – fra emne til ferdig tak». Dette er en dokumentarfilm som ble produsert etter en idé fra Norsk Skogbruksmuseums formidlingsleder Ingvar Haugen, med Jarle Leirpoll som filmfotograf, Magne Rugsveen som prosjektleder og med økonomisk støtte fra Norsk museumsutvikling. Hovedaktørene i filmen er tre tradisjonsbærere fra Nord-Odal, nemlig Bjørn Haugen, Kjell Haugen og Ola Kolstad. Det er også sistnevnte som står bak kommentarene. Flisproduksjonen foregikk på i Norsk Skogmuseums friluftsmusem på Prestøya i Elverum. Takarbeidene ble filmet på ei koie i Romedal allmenning som trengte ny taktekking. Daværende museumsfotograf OT Ljøstad fulgte de ulike fasene i arbeidet med flisa med stillkamera med 35 millimeters diasfilm. Dette motivet er altså ett av opptakene han gjorde. På «vaskeseddelen» utenpå videokassetten fra prosjektet finner vi følgende tekst:
«Flis er et taktekkingsmateriale som har vært brukt på mange steder i Norge. Videoen viser uttak av riktig granvirke i skogen, bygging av flisbane og høvling med flisokse forspent to hester. Vi kan dessuten følge arbeidet med å tilrettelegge takunderlaget og selve leggingen av flis på et koietak i Romedal allmenning.
Videoen varer i 16 minutter og er i farger med norsk tale. Den er produsert i 1998 for Norsk Skogbruksmuseum, Elverum. »
Videofilmen om flisproduksjon og legging av flistak ble i cirka ti år solgt for 50 kroner i Norsk Skogmuseums museumsbutikk. Da begynte VHS-teknologien å bli avleggs, så filmene ble fjernet fra hyllene. Restlageret ble smått om senn gitt bort til restaureringshåndverkere og andre som ønsket å tilegne seg kunnskap om flisproduksjon og flistak. Da kollega Eero Knaapi fra det finske skogmuseet Lusto, som hadde sett flisproduksjon under De nordiske jakt og fiskedager, ønsket noen bilder til inspirasjon for et undervisningsopplegg om tretak var restbeholdningen redusert til to kassetter. En av dem ble levert til tekniker, som påtok seg å konvertere VHS til DVD. Erfaring har vist at det bildetekniske resultatet av slike konverteringer ikke blir optimalt, men museet har også en master i formatet «Betacam», som vi etter hvert håper å få midler til å konvertere.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».