Åpen flate i furuskog på næringsfattig grunn, antakelig ei brannflate. Skogeieren har forsøkt å ta vare på trær over en viss størrelse, som ikke nødvendigvis skades av brann, men ...
SubjectÅpen flate i furuskog på næringsfattig grunn, antakelig ei brannflate. Skogeieren har forsøkt å ta vare på trær over en viss størrelse, som ikke nødvendigvis skades av brann, men som stanses i sin utvikling og dør fordi barnålene – assimilasjonsapparatet – svis vekk. Avvirker man slikt virke forholdsvis raskt, er det fortsatt brukbart, men sotete og ubekvemt å handtere. Her har man lagt stokker av små, men nyttbare dimensjoner, lagt i plogformete reis (til høyre i bildet), antakelig med sikte på at de skal brukes til brensel. Til venstre skimter vi en del ved som er kappet i jamne lengder og lagt horisontalt i stabler.
Dette fotografiet er tatt av forstmannen Julius Nygaard (1882-1963). Han var født i Åsnes i Solør (Hedmark). Foreldrene drev en jord- og skogeiendom, og Julius tok først den toårige skogbruksskolen på Jønsberg i Stange, før han ble stundent ved landbrukshøgskolen på Ås. Der tok han avsluttende eksamen på skogbrukslinja i 1907. Deretter ble han fikk han først et engasjement som skogfunksjonær i Aust-Agder, etterfulgt av et tilsvarende engasjement i Telemark. Deretter forsøkte han seg som privat takstmann og var skogbrukslærer på Jønsberg en kort periode. Så var han forstmester hos Otto Aakrann i Elverum i cirka tre år. Sommeren 1912 ble han ansatt som inspektør i Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap – vanligvis bare omtalt som «Skogbrand». Her opererte han relativt fritt, og det var hans mange biaktiviteter som skribent som skaffet ham et navn i skogbruket. I sine yngre år var han skogbruksredaktør i «Ukeskrift for landbruk», og i 1917 overtok han det redaksjonelle ansvaret for fagtidsskriftet «Skogeieren», som var et lettlest fagtidsskrift for skogeiere og forstfolk. Noen av artiklene han lot publisere var imidlertid kritiske overfor skogeierne, noe som skaffet redaktøren en del motstandere i dette miljøet. I 1926 måtte Julius Nygaard gi opp redaktørposten i «Skogeieren». Da etablerte han, med støtte fra en del forstmannskolleger, tidsskriftet «Skogbrukeren», som han utgav i 30 år i konkurranse med blant annet Det norske Skogselskaps «Tidsskrift for Skogbruk» og Norges Skogeierforbunds medlemsblad «Skogeieren». I 1917 startet Julius Nygaard arbeidet med Norsk Skogalmanakk, ei lita oppslagsbok med årlig oppdatert informasjon om standarder i skogbruket og skogindustrien, og om sentrale aktører i denne sektoren. Mange omtalte denne publikasjonen som «Nygaard» eller «Ju-Ny» etter forstavelsene i utgiverens for- og etternavn. Han skrev videre boka «Skogjordbunden og skogmarkens behandling» (1914) og han redigerte sin avdøde professor Albert Karsten Myhrwolds forelesningsmanuskripter til ei «Skogbrukslære» på bortimot 800 sider. På sine eldre dager ble Nygaard hedret for sin innsats i skogbruket med kongens fortjenstmedalje i gull. Norsk Skogmuseum har mottatt en del av de fotografiske negativene etter Julius Nygaard. Daværende museumsfotograf kunne ikke gjøre rede for når dette hadde skjedd eller hvem som hadde levert det, men i 2012 flyttet han negativene fra pappesken med konvolutter som de var levert i til mapper som skulle gi bedre vern mot nedbryting. I det «skogbrannvakttårnarkivet» Norsk Skogmuseum har mottatt fra forsikringsselskapet «Skogbrand» ligger det også en del kopier av bilder Julius Nygaard har tatt.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».