• Portrett av Arne Bue, Laudal.
    Photo: Historiske Foto- Marnardal og Audnedal

Portrett av Arne Bue, Laudal.

  • Tags

1 comment

  • Arne var fra br.nr.3 og 4 "Lyngmoen" løpenr.605 på Bue i Øyslebø og Torgeir Bue skriver dette om sin bror Arne i sin slektsbok fra 1979 :

    "Arne og eg var mykje saman i oppveksten. Han gjekk framhaldsskulen på Laudal i 1926/27. Salve Skjævesland var lærar. Vi arbeide på gården, og om vinterene var vi i skogen. Arne var veldig energisk, og hadde lett for å tala med folk. Han hadde kontakt med ein gong og kunne ordna opp i saker og ting. Då vi kjøyrde til Mandal med ved i tida føre 1930 (ca. 1925 - 1930 ), fekk han alltid seld veden, meda andre ikkje klarte det. Eg hugsar ein gong at Svein Helleren, Bosholt (som ver ein god seljar) ikkje blei av med vedlasset. Han fortalte det til Arne, som lova å prøve å selja det.

    Ei stund etter kom Arne og fortalde at han hadde selt lasset, og då blei Svein glad.

    I 1930 reiste vi samman til Kristiansand og kom inn på 3 div. skule. Arne blei nr. 4. Han tok middelskoleeksamen i 1932 og i 1933 befalsskule eksamen. Var sersjant og fenrik på Madla. I 1933 byrja han på Katedralskulen i Kristiansand, ville ta real art. Han hadde stipend av det militære og måtte binda seg til å gå krigsskolen. I 1936 tok han real artium, og kom same hausten inn på Krigsskolen i Oslo. Her tok han eksamen i 1938. Hausten 1938 kom han til Alta bataljonen og var der i Alta til våren 1939, då fekk han stilling som løytnant i Garden. Han var i Garden den 9. april 1940. Blei hausten 1940 politifullmektig i Oslo, seinare sekretær i eit departement og kontorist på eit advokat kontor. (hos adv. Schøtt) Kom med i heimefronten. Siste gong eg tala med Arne var i slutten av juni 1941. Aslaug tok eksamen ved Stabekk, og vi skulle reise vidare til Voss. Han hjalp oss med å få plass på jernbanen på Vestbanen. Han var heime både til jul 1941 og sommaren 1942. Siste gong han var heime, jul 1942, var han ettersøkt og låg på fleire steder heime. Han las til juridikum, og var oppe til skriftelig eksamen i mai 1943, men før han kom opp i muntelig måtte han reise til Sverige. På denne turen blei følget oppdaget og stoppet på en bru like ved grensa. Nokre fall, og Arne hoppet i vannet og kom seg unna. Dei skaut etter han. Hans beste kamarat Arthur D. Engelsrud ( klassekamerat fra krigsskolen ) blei då tatt av tyskerne og kom til Grini. Han blei senere sendt til Nacht und Nebel- leiern Natzweiler og døde der av lungebetendelse den 9. juni 1944, samme dag som Arne døde i Sverige. Grava til Arthur er aldri funnet. Arne kom dagen etter frem til ein mann som køyrde eit høylass. Han bad om å få krypa inn i lasset for han visste at tyskerne var etter han. Mannen gjekk med på det og dei køyrde nedover i Østfold. Etter en stund blei han stoppa av tyske vaktposter og spurt om han hadde sett ein flyktning. Tyskerne stakk med bajonetten i høylasset, men han blei ikke skadd. Blei teken imot av folk som gøymde han og kom seinare over til Sverige uten vansker.

    Han kom til Stockholm, og blei instruktør ved befalskursene på Torpet. I boka " Skyte- og Vinterskolen 1861 - 1961 " av oberstløytnant I. Solum, står det på side 102 : " En av instruktørene ved Befalskursene på Torpet, løytnant Arne Bue omkom likeledes under krigen, under utøvelsen av sin offisersgjerning. Løytnant Bue tjenestegjorde i H.M. Kongens garde i 1940. Våren 1943 ble han beordret over til Sverige, etter i lengere tid å ha nedlagt et stort arbeid i den illegale virksomhet. Løytnant Bue tjenestegjorde som instruktør på Torpet inntil midten av februar 1944, og vil av mange bli husket som en særdeles dyktig, energisk og tiltalende instruktør. Deretter var han med å sette opp og bygge opp bataljon VIII, og tjenestegjorde som en fremrakende kompanisjef der inntil han den

    9. juni 1944 ble drept av en håndgranatsplint under kasteøvelse med skarpe granater på Ålgberget. Han ble truffet idet han søkte å påse at de nærmeste soldater søkte effektiv dekning.

    Umiddelbart før denne tragiske hendelse hadde lt. Bue mottatt beordring tilbake til befalskursene på Torpet, hvor han skulle tiltre i tjeneste igjen pr. 1. juli."

    Troppen kalte seg " Bueskytterene " og hadde denne troppsangen :

    Her kommer Buekorpset,

    her kommer Bue`s menn.

    Alle som er fra Torpet,

    kjenner dem igjen.

    Fordi de er så sene til å stille opp

    når de hører hornet kalle til samling.

    Men vent til annen tropp

    først har fått farten opp-

    ingen kan stanse dem.

    Bueskytterene har fått sin egen medalje til minnet om Torpet 1943.

    ( se avisen Lindesnes fra 8. august 1945. Her er bilde av Arne og fra Troens kapell i Stockholm)

    Pastor Berg, en venn av Arne holdt talen ved minnegudstjenesten i Troens kapell 19. juni 1944.

    Talen er gjengitt i Samleren 24. august 1945.

    Då Arne kom tilbake fra Sverige etter krigen, ble hans båre sammen med andre, samlet i Oslo domkirke. Sigrid og eg var inne ved høytiden. Arne var balsamert, og i den kisten ble han gravlagt senere på Øylebø kirkegård. Etter samlingen i Oslo domkirke var Sigrid og jeg med hjem til foreldrene til Arne`s forlovede Dagny Orland Prebensen . Dette var forretningsmannen Jacob Wetlesen Prebensen og Dagny Louise Marie Orland. Dagny, bror hennes og ei søster (som siden ble lege) var også til stede.

    Den 1. august 1945, ein onsdag, blei Arne gravlagt ved Øyslebø kyrkegard. Mor syrgde veldig over Arne. Ho gret dag og natt.

    Arne ble også utnemnd til kaptein post mortem.

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to