History
-
På 1800-tallet og frem til ca. 1910 opplevde mennesker som levde i de indre deler av Lister og Lindesnesregionen på Sørlandet en ubeskrivelig fattigdom. I 1862 skrev stiftamtmann Vogt at fattigdommen i disse strøkene var de verste i hele landet. Befolkningsveksten var tidligere løst ved å dele gårdene i flere småbruk. Men på begynnelsen av 1800-tallet var brukene for små til å gi levebrød til flere. Det ble nød og tvangsauksjoner. Forholdene øst på Agder var derimot mye bedre. Gårdene var større, og det var mer velstand. Sjøfart, skipsbygging og lostjeneste ga arbeid til mange. Behovet for arbeidere i jordbruket var også stort.
Fattige familier i de indre deler av Vest-Agder så seg nødt til å sende barna sine ut på vandring så de kunne ta seg arbeid på disse gårder lenger øst. Barna, som kunne være helt ned i syv års alderen, jobbet stort sett med fjøsstell, slåttonn eller gjeting. Arbeidet var hardt og barna kom ofte ikke hjem igjen før langt ut på høsten.
Da barnevandrerhistorien ligger langt tilbake i tid er det nå begrenset med informasjon om historiene til de personene som opplevde dette. Hjelp oss å samle disse historiene med å gi en tilbakemelding. Ingen historie er for liten, ingen for stor.
Her er en av historiene som er kommet inn til samlingen "Barnevandringen i Agder":
Barnevandrerhistorien til Karl Andreas Stokkeland født 1882 i Vest-Agder.
I bygdeboka for Kvinesdal står det om ei mor som døde fra seks barn i alderen 1-10 år. Alle disse barna måtte på gjeting fra de var sju år gamle. Karl Andreas Stokkeland var en i denne søskenflokken. Ånen Årli skriver detaljert om Karl Andreas Stokkeland som barnevandrer, og skriver at hans historie "kan vera eit bilete på korleis hjuringane hadde det". Karl Andreas var fem år da mora døde. Sommeren etter gjette han hos Tønnes Løland, og året deretter på Heddan gård i Hægebostad. De neste somrene reiste han til Iveland. Landsverk var en einbølt gård langt fra folk, og på denne gården gjette han først. I 1893 var han på Fjermedal sammen med den eldste broren sin, Andreas. Det må ha vært trygt å være sammen med storebror, for den sommeren syntes Karl Andreas at han hadde det godt. " I 1894 gjette han på Svennungstøl, men der fekk han så lite mat at han sette ned den tome hjuringtina og rømdde 1/2 mil til næraste nabo. Så fekk han arbeid hos Ole Vatnestrøm med å kjøra props for 1 krone dagen". Neste år kom han til Gimle gård ved Kristiansand. Det var Chrstian Arenfeldt som eide gården. På denne staselige gården passet Karl Andreas 18 kyr. I 1894 hadde militære myndigheter kjøpt 30 mål av gården Gimle, og da begynte grunnervervelsen av Gimlemoen. "Karl fekk lov å pela tome patronhylser etter soldatane. Den sommaren tente han til nye klede, for han selde patronane for 1 øre stykke."
Den største bølgen med utvandring fra Kvinesdal kom i årene 1901-1905. (Etter Norges Ofisielle Statistikk) Karl Andreas Stokkeland fulgte strømmen over havet til Amerika. I 1904 forliste dampskipet "Norge" utenfor Skottland, og 198 mennesker druknet. I følge bygdeboka kom Karl for sent til denne båten. "Etter 1900-talet var mange kvindølar samla i Duluth, Minnesota. Eit smalt sund skil byen frå Superior, Wisconsin. Duluth med omland liknar Norge." (Kvinesdal, ei bygdebok) Karl Andreas var blandt kvindølene der. Det var stort behov for arbeidskraft - i skogen om sommeren, og i byen om vinteren. Men ferden stoppet ikke der. Som så mange andre fra hjembygda reiste Karl Andreas enda lengre, og kom "West of the mountains", til staten Washington. I årsskriftet til Kvinesdal Historelag 2009 skriver Johan A. Aarli om den lille småbyen Chinook som ligger ved utløpet av Columbiaelven. Nye hus og fabrikker ble bygget og folk strømmet til." Det var verdens laksehovedstad, og her var også mange kvindøler.
Mer informasjon kommer.
Har du tilleggsopplysninger om historien, omtalte personer eller en egen historie om en barnevandrer setter vi stor pris på en tilbakemelding.
License information
- License Copyright
Metadata
- IdentifierAUB10007
- Part of collectionBarnevandringen på Agder
- Owner of collectionAudendal kommune
- InstitutionHistoriske Foto- Marnardal og Audnedal
- Date publishedJune 2, 2014
- Date updatedJune 13, 2019
- DIMU-CODE011014091891
- UUID316ab5ec-9ee9-4b7d-a842-56917b3cad7d
- Tags
- barnevandrer
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».