Kontorbygningen til – «The Russo-Norwegian Onega wood company Ltd. » – også kalt «Russnorvegoles» i den russiske byen Kargopol i Onega-distriktet. Det dreier seg om en forholdsvis...
Kontorbygningen til – «The Russo-Norwegian Onega wood company Ltd. » – også kalt «Russnorvegoles» i den russiske byen Kargopol i Onega-distriktet. Det dreier seg om en forholdsvis stor bordkledd bygning med T-postvinduer og valmtak med to skorsteinspiper. Foran bygningen, på den sida fotografiet er tatt fra, var det en åpen plass som fortsatt var delvis snødekt. Bakenfor skimter vi en del en- og toetasjes hus, og til høyre i bildet rager en del såkalte løkkupler mot himmelen. Dette er «Fødselskirka» - церковь рождества Хрнстова - som skal være bygd i 1562.
Russnorvegoles ble etablert i 1923, etter at de russiske kommunistmyndighetene, som i 1920 hadde nasjonalisert alle utenlandske bedrifter i Kvitsjø-regionen, åpnet for et nytt samarbeid med de tidligere eierne om videre drift av virksomhetene. Flere av disse og deres kreditorer (Andresens bank og Centralbanken) aksepterte en avtale med de russiske myndighetene om at de utenlandske (overveiende norske, men også nederlandske) og russiske interessentene skulle eie 50 prosent av aksjekapitalen hver. De utenlandske investorene fikk ikke tilbake fast eiendom de hadde hatt, men selskapet ble forespeilt en 20 års driftskonsesjon, og det var forlokkende, med råstoff fra noen av nordeuropas beste barskoger. Frederik Prytz ble administrerende direktør i Russnorvegoles. Han reiste mellom Arkhangelsk og ulike europeiske storbyer for å legge forholdene for virksometen til rette. Broren Leo Prytz bestyrte Oslo-kontoret, Andreas Wager fikk ansvar for tømmerkjøp og Egil Abrahamsen ble sagbruksbestyrer. Til daglig var det antakelig de to siste som var oftest å treffe i dette huset. Russnorvegoles slet med produktivitet og lønnsomhet, og dårlige regnskapstall bekymret de vestlige aksjonærene. Etter forhandlinger i 1928 ble hele den norske aksjeposten i Russnorvegoles overdratt til russiske myndigheter. På den måten fikk aksjonærene i hvert fall litt igjen for det de hadde investert. Egil Abrahamsen arbeidet en kort periode for de nye eierne, før han flyttet til London, hvor han organiserte tømmerkjøp i Øst-Europa for en britisk næringslivsbank.
Dette er ett av flere fotografier som ble innsamlet i forbindelse med utgivelsen av Yngve Astrups store artikkel om «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930», som ble publisert som hefte 4 i Norsk Skogmuseums skriftserie i 2011. Fotografiene ble stort sett hentet fra album som ble innlånt fra etterkommere etter investorer og skogfunksjonærer som var aktive i Kvitsjø-området i den nevnte perioden. De som arbeidet med prosjektet registrerte dessverre ikke motivene i Primus-databasen, og museet vet derfor svært lite om de enkelte motivene og om hvem som har eid bildene.
1 comment
Ole Knutsen, August 28, 2015
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».