Tømmerrenna som førte tømmer fra Fallåas nedslagsfelt i Romedal allmenning ned de siste brattene mot Malungstjernet. Fotografiet er tatt fra en posisjon over renna - antakelig fra ...
Tømmerrenna som førte tømmer fra Fallåas nedslagsfelt i Romedal allmenning ned de siste brattene mot Malungstjernet. Fotografiet er tatt fra en posisjon over renna - antakelig fra brua over Rennedammen, hvor inntaket var, mot en strekning der renna gikk forholdsvis rettlinjet. Fallårenna vr ei såkalt «plankerenne» eller «våtrenne». Renneløpet var altså lagd av planker, antakelig av to-tre tommers tjukkelse, muligens med et slitelag av en eller halvannen toms bord i botnen innvendig. På begge sider av renneløpet vokste det skog med gran som dominerende treslag da dette fotografiet ble tatt.
Behovet for ei tømmerrenne i Fallåa skyldtes at dette lille fløtingsvassdraget passerte et bratt fall cirka en kilometer før det nådde utløpet i Malungstjernet. Her hadde tømmeret lett for å splintres eller å sette seg fast. Derfor bygde trelastfirmaet Westye Egeberg & Co. ei tømmerrenne på dette stedet i 1890-åra. Denne første renna var ment som ei våtrenne, som den på fotografiet, men den fungerte ikke helt etter intensjonene. Ettersom inntakspunktet for renna var plassert litt nede i den bratte skrenten, skal tømmeret ha blitt kastet inn i renna i så stor hastighet at tømmerstokkene så å si seilte fra vannet, som kom støtvis etter. Dette innebar mye slitasje på rennelegemet, og stadige reparasjonsbehov. Derfor bestemte man i 1914 at renna skulle forlenges og forhøyes, slik at tømmerinntaket kunne flyttes til en damkonstruksjon – seinere kalt Rennedammen – noe høyere oppe, ovenfor det bratte partiet. Dermed oppnådde fløterne jevnere vannføring og noe langsommere framdrift for fløtingsvirket. Der renna krysset den daværende kjerrevegen mellom Vallset og Odalen ble det bygd bru over renna. Renna fra 1914 var i bruk fram til 1934. Romedal allmenning, som i mellomtida hadde overtatt Westye Egeberg & Cos eierskap til skogen i dette området, bygde da ei helt ny renne der den forrige hadde stått. Samtidig ble Renndammen forhøyet og pusset med sement. Renna fra 1934 var i bruk i 35 år, altså fram til våren 1969, da dette fotografiet ble tatt.
Tømmerrenna som førte tømmer fra Fallåas nedslagsfelt i Romedal allmenning ned de siste brattene mot Malungstjernet. Fotografiet er tatt fra en posisjon over renna - antakelig fra brua over Rennedammen, hvor inntaket var, mot en strekning der renna gikk forholdsvis rettlinjet. Fallårenna vr ei såkalt «plankerenne» eller «våtrenne». Renneløpet var altså lagd av planker, antakelig av to-tre tommers tjukkelse, muligens med et slitelag av en eller halvannen toms bord i botnen innvendig. På begge sider av renneløpet vokste det skog med gran som dominerende treslag da dette fotografiet ble tatt.
Behovet for ei tømmerrenne i Fallåa skyldtes at dette lille fløtingsvassdraget passerte et bratt fall cirka en kilometer før det nådde utløpet i Malungstjernet. Her hadde tømmeret lett for å splintres eller å sette seg fast. Derfor bygde trelastfirmaet Westye Egeberg & Co. ei tømmerrenne på dette stedet i 1890-åra. Denne første renna var ment som ei våtrenne, som den på fotografiet, men den fungerte ikke helt etter intensjonene. Ettersom inntakspunktet for renna var plassert litt nede i den bratte skrenten, skal tømmeret ha blitt kastet inn i renna i så stor hastighet at tømmerstokkene så å si seilte fra vannet, som kom støtvis etter. Dette innebar mye slitasje på rennelegemet, og stadige reparasjonsbehov. Derfor bestemte man i 1914 at renna skulle forlenges og forhøyes, slik at tømmerinntaket kunne flyttes til en damkonstruksjon – seinere kalt Rennedammen – noe høyere oppe, ovenfor det bratte partiet. Dermed oppnådde fløterne jevnere vannføring og noe langsommere framdrift for fløtingsvirket. Der renna krysset den daværende kjerrevegen mellom Vallset og Odalen ble det bygd bru over renna. Renna fra 1914 var i bruk fram til 1934. Romedal allmenning, som i mellomtida hadde overtatt Westye Egeberg & Cos eierskap til skogen i dette området, bygde da ei helt ny renne der den forrige hadde stått. Samtidig ble Renndammen forhøyet og pusset med sement. Renna fra 1934 var i bruk i 35 år, altså fram til våren 1969, da dette fotografiet ble tatt.
Title«Renne i Fallåa» (Innskrift under kopi av fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 35)Fotografs tittel
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovverket forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».