Fra den såkalte Stendammen i Stensåsen i Løten skogbygd. Her kjøpte firmaet And. H. Kiær & Co. i Fredrikstad cirka 50 000 dekar med skog i 1875. Skogen var bra, men driftsforhold...
Både den såkalte Stensåsskogen til Kiær & Co. og en del av skogen til Løiten almenning lå vanskelig til i den forstand at det var 11-12 kilometers avstand til fløtingselva Glomma. ...
Både den såkalte Stensåsskogen til Kiær & Co. og en del av skogen til Løiten almenning lå vanskelig til i den forstand at det var 11-12 kilometers avstand til fløtingselva Glomma. Thorvald Mejdell (1824-1908), som var forstmester hos Kiær & Co., fikk i 1889-1890 bygd ei om lag fem kilometer lang tømmerrenne, som skulle lede tømmeret fra skogene i Stensåsen ned i Norderåa på elverumsida av kommunegrensa. Derfra var det overkommelig å fløte tømmeret videre ut i Glomma. Stensåsrenna hadde fire lange kummer med stillestående vatn, der tømmeret kunne stanses, dersom det kom signaler om at det hadde oppstått driftsproblemer andre steder langs renna. Før telefonen kom i 1920-åra måtte slike signaler gis ved hjelp av flaggposter, slik påslaget av tømmer fra ovenforliggende områder kunne stanses. Driftsstans forekom ofte, ikke minst fordi lekkasjer førte til at det ble vel lite driftsvatn i den nedre delen av anlegget. I 1927-1928 ble anlegget modernisert ved at det ble lagt klinkete jernplater i renneløpet. Dermed kunne man også redusere bemanning og driftskostnader betraktelig. Anlegget gjorde god nytte, men etter 2. verdenskrig kom det skogsbilveger som skapte nye transportmuligheter. 1961 ble det siste året med fløting av sagtømmer i Stensåsrenna, og etter 1965-sesongen opphørte også fløtinga av slipvirke i dette fløtingsanlegget. Stensåsrenna har seinere stått der som et stadig mer forfallent kulturminne. I 2014 drøfter entusiaster med tilknytning til Skogbygda å sette i stand en del av renneløpet med sikte på bedre formidling av områdets skogbrukshistorie.
Fra den såkalte Stendammen i Stensåsen i Løten skogbygd. Her kjøpte firmaet And. H. Kiær & Co. i Fredrikstad cirka 50 000 dekar med skog i 1875. Skogen var bra, men driftsforholdene var vanskelige, i og med at det var arbeidskrevende å få tømmeret fram til de store fløtingsledene - via Rokosjøen og Svartelva til Mjøsa i vest, eller med lang hestetransport og fløting i Norderåa mot Glomma på elverumsida. Kiærs forstmester Thorvald Mejdell foreslo derfor å bygge ei bortimot fem kilometer lang tømmerrenne østover mot Attholdsdammen i Norderåa. Derfra anså han det for overkommelig å fløte virket videre i vassdraget slik det var. Idéen ble realisert i 1889-90, i første omgang med ei trerenne. For å skaffe vann til renna og for å ha et reservoar for påstikking av tømmer bygde man samtidig Stendammen. Dette fotografiet later til å være tatt på et tidspunkt da dammen var fullstendig nedtappet. I forgrunnen ligger det en del tømmer på det som antakelig må ha vært en strandbakke når dammen var full. Kiær & Co. bygde også koie og stall ved Stendammen, som ble et slags sentrum for skogsdriftene i området. Disse bygningene er ikke med på dette fotografiet.
I 1929 var det innmeldt 92 727 tømmerstokker til fløting i Norderåa, der fløtinga startet med at tømmeret ble sluppet fra Stendammen over i Stensåsrenna.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».