Hadelandstrioen, skøyteløperne Hans Engnestangen, Ivar Ballangrud og Michael Staksrud
Skøyteidretten fikk et virkelig gjennombrudd på Hadeland i mellomkrigsåra med verdensstjernene i den såkalte Hadelandstrioen i spissen.
Hadelandstrioen medaljeorversikt NM, EM, VM ...
Skøyteidretten fikk et virkelig gjennombrudd på Hadeland i mellomkrigsåra med verdensstjernene i den såkalte Hadelandstrioen i spissen.
Hadelandstrioen medaljeorversikt NM, EM, VM og OL:
Ivar Ballangrud:
Norgesmester 1926, 1929, 1930, 1936, 1939
Europamester 1929, 1930, 1933, 1936
Verdensmester 1926, 1932, 1936, 1938
Olympiske medaljer
Gull 5.000 m i 1928
Gull 500 m i 1936
Gull 5.000 m i 1936
Gull 10.000 m i 1936
Sølv 10.000 m i 1932
Sølv 1.500 m i 1936
Bronse 1.500 m i 1928
Hans Engnestangen:
Norgesmester 1937, 1938
Verdensmester 1933
Hans Engnestangen (født 28. mars 1908 på Engnestangen i Vestre Brandbu, død 9. mai 2003 på Brandbu) var en norsk skøyteløper. Gjennom det meste av 1930-tallet var han en av verdens beste sprintere. Han representerte Hamar IL 1931-1940.
Sønn av skogsarbeider og husmann Ole Larsen og Marte Pedersdatter.
Engnestangen tilhørte sammen med Ivar Ballangrud og Michael Staksrud den såkalte Hadelandstrioen. Som ung var han en del av arbeideridrettsbevegelsen, og 19 år gammel vant han både 500 og 1 500 m under vinterspartakiaden på Bislett. Han ble også norsk arbeideridrettsmester tre år på rad. I 1931 flytta han til Hamar, der han bodde hos og trente under Peter Sinnerud, og han representerte seinere Hamar Idrettslag.
Han vant 8 distanseseire på 500 og 1 500 m i internasjonale mesterskap, og i 1933 ble han også verdensmester sammenlagt - hans eneste internasjonale tittel. Mellom 1931 og 1938 ble han seks ganger blant de seks beste i EM og VM. Ofte valgte han imidlertid å trekke seg fra 10 000 m, tross god plassering etter tre løp. Han ble to ganger norsk mester (1937 og 1938). Han fikk Morgenbladets Gullmedalje for sine meritter i 1938.
Engnestangen deltok i to OL, men uten suksess. I Lake Placid i 1932 mestra han ikke den spesielle kvartettstarten, og fikk en fjerdeplass i finaleheatet som beste plassering. Foran OL i Garmisch-Partenkirchen var han stor favoritt på 500 m. Men den sprø isen på «Rießersee» passa dårlig for Engnestangens kraftige skyv, og han falt. På 1 500 m fikk han en 8. plass.
Hans Engnestangen var blant de få skøyteløperne som ikke deltok i idrettsboikotten under okkupasjonen. Vinteren 1942 deltok han ikke bare i stevner i Norge, men også i landskampen Tyskland–Norge i Klagenfurst. I motsetning til andre norske deltagere, hadde han imidlertid ingen personlig tilknytning til nazismen.
Mellom 1933 og 1938 satte han tre ganger verdensrekord på 500 m og en gang på 1 500 m i Davos. Tidene 41,8 (5. februar 1938) og 2.13,8 (29. januar 1939) ble stående inntil de ble sletta av russiske løpere på Medeobanen i januar 1952.
Han representerte Hamar IL i de mest meritterte årene.
Ivar Ballangrud (1904-1969), født i Lunner, oppvokst i Jevnaker. Han vant 42 distanse-seirer i mesterskapskonkurranser, deriblant fire OL-gull.
Overtok tittelen som skøytekonge etter Oscar Mathisen. Den eldste og mestvinnende av Hadelandstrioen. Ivar Ballangrud var en utpreget allround-løper, men sterkest på de lengste distansene.
Ivar Ballangrud ble født på Lunner og oppvokst på Jevnaker. Norges skøytekonge etter Oscar Mathisen. Ivar Ballangrud stod i mange år som verdens beste skøyteløper sammenlagt. Var en del av den internasjonalt kjente Hadelandstrioen.
Norgesmester 1926, 1929, 1930, 1936, 1939
Europamester 1929, 1930, 1933, 1936
Verdensmester 1926, 1932, 1936, 1938
Olympiske medaljer
Gull 5000 m i 1928
Gull 500 m i 1936
Gull 5000 m i 1936
Gull 10000 m i 1936
Sølv 10000 m i 1932
Sølv 1500 m i 1936
Bronse 1500 m i 1928
Ivar Ballangrud har fortalt om sitt liv som skøyteløper i boka: "Veien opp til gullstolen", utgitt i 1948.
Michael Staksrud (født 2. juni 1908, død 10. november 1940) var et av medlemmene i den såkalte Hadelandstrioen på 1930-tallet. Staksrud ble norgesmester to ganger, europamester to ganger og verdensmester tre ganger.
Michael Staksrud var kjent for sitt gode humør, seige vilje og store krefter. Med sin tyngde og en utpreget glidstil gjorde han det best på stålis. Staksrud var en utpreget allroundløper. Hans beste distanse var 5000 meter, ifølge Ivar Ballangrud.
Michael Staksrud vokste opp i enkle kår i Vestre Gran ved Randsfjorden, og det var her han første gang gikk på skøyter. Han startet sin karriere i Idrettsforeningen Sport i Vestre Gran og tok sin først skøytepremie på Skirstadtjernet. I 1925 ble han medlem av Brandbu Idrettsforening. Samme år ble han nummer to etter Engnestangen i en fylkeskonkurranse. Hans første store løp gjorde han på Frogner 15. januar 1927, da han vant 10000 meter. Han ble diskvalifisert for feil veksling, men løpet ga ham billett til verdensmesterskapet i Tammersfors i 1927. Der gjorde han en utmerket innsats og fikk blant annet tredjeplass på begge de lengste distansene. I 1928 deltok han i OL i St. Moritz uten å nå helt opp. Det gjorde han pussig nok ikke i noe OL.
Peter Sinnerud, verdensmester på skøyter, bodde på Fjetre gård utenfor Hamar. Han tilbød flere skøytetalenter å få jobbe og trene på Fjetre. Michael Staksrud og Hans Engnestangen fra Hadeland var to av de som ble trent flere år av Sinnerud. Slik gikk det til at Staksrud gikk for Hamar Idrettslag fram til 1937. Deretter gikk han for Oslo Skøiteklub..
Staksrud var 22 år gammel da han ble verdensmester for første gang i 1930. Det skjedde på Frogner stadion i Oslo.
Sesongen 1937 og 1938 stod Staksrud som nummer en på verdensstatistikken. Et av høydepunktene var da han i Davos 1937 slo Oscar Mathisens 23 år gamle rekord på 1500 meter. Ellers var Staksrud kjent for store svingninger i formen. I enkelte sesonger var han toppen av verdenseliten. Andre sesonger var han helt ute av form. Det sies at han hadde tenkt å legge opp etter atter en mislykket OL-sesong i 1936. Ivar Ballangrud fikk overtalt han til å ta opp igjen treningen. Resultatet ble at han fikk sine beste sesonger. Han vant både EM og VM og satte verdensrekord.
Moren til Michael var så stolt av sønnens prestasjoner at hun fikk tilnavnet «Marte verdensmester». Men det var ikke bare hun som var stolt. Alle på Hadeland var kry av Hadelandstrioen på skøyter. Da Norgesmesterskapet i skøyter ble arrangert i Brandbu 1935, beskriver lokalavisen Hadeland dem som skøytekonger.
Michael Staksrud bosatte seg i Oslo på slutten av 1930-tallet. Det var trolig på tur hjem han døde ei november natt i 1940.
Staksrud hadde vært på et selskap på Tangen Kafe ved Gjersjøen i Oppegård. I to-tiden natt til søndag ble han borte. Gjestene trodde han hadde blitt med en lastebil til Oslo. Men det viste seg at han ikke var kommet hjem. To dager senere, på tirsdag, ble hanskene hans funnet på en bergrabb nord for Tangen. Det ble raskt satt i gang sokning i vannet, men uten resultat. Søndag gikk en dykker ned i vannet ved odden der hanskene ble funnet, og liket av Staksrud ble raskt funnet. Obduksjonen viste at han var død ved drukning. Et åpent sår i høyre tinning har siden skapt spekulasjoner om han var utsatt for vold før han falt i vannet. Staksruds klokke hadde stoppet på 2.30. Det bekreftet at han hadde forlatt Tangen Kafe ved 2-tiden.
Michael Staksrud ble bisatt i Oslo. Hans død ble brukt i nazi propaganda av hans bror Paul Staksrud. I ettertid sa blant annet en tredje bror, at Michael ikke hadde vært nazisympatisør. Det mystiske dødsfallet og koblingen til nazistene har skapt mange spekulasjoner i ettertid.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».