Tømmerkjøring med traktor, muligens på Jømna i Elverum kommune i Hedmark vinteren 1969. Fotografiet viser en mann som står på knærne i traktorsetet - bakovervendt - og betjener ei...
Tømmerkjøring med traktor, muligens på Jømna i Elverum kommune i Hedmark vinteren 1969. Fotografiet viser en mann som står på knærne i traktorsetet - bakovervendt - og betjener ei kran med gripeklo, som løfter tømmerstokker opp på en tilhenger med to akslinger, antakelig en ombydgd lastebiltilghenger.
Traktorer med tømmertilhenger og griplasterkran ble lansert som en nyhet i slutten av 1960-åra. Da hadde den svenske produsenten HIAB lansert sin «skogselefant». De norske skogteknologene var skeptiske til denne maskintypen. Med den norske eiendomsstrukturen og i norsk terreng var det de rammestyrte helstammelunnerne som var framtidsrettet, hevdet de. Mjøsen, Glommen og Nedre Glommen skogeierforeninger satte likevel i gang forsøk med det de kalte «kombinasjonsmaskiner» - traktorer med griplastere og boggidoninger. I slutten av 1960-åra kunne norske maskinleverandører tilby flere varianter av slike maskiner. Den svenaske «skogselefanten» med HIAB-kran på en rammestyrt traktor var den mest avanserte, men det ble også levert svenske og finske kranmodeller som kunne monteres på kraftige landbrukstraktorer. Også den norske maskinfabrikken Hymas i Brumunddal bygde ei gripeklo som kunne monteres i steden for skuffa på bedriftens traktorgravere, som allerede var mye brukt i det norske skogbruket. Dermed kunne man få helårsdrift på en traktor som inntil da i hovedsak hadde vært brukt sommerstid. Som tømmerlastingsmaskin var Nuffieldene med kraner fra Hymas mest anvendelige på velteplasser, men de kunne også trekke tilhengere med tømmer som var pålesset ved hjelp av traktorkrana. Det er usikkert om det vi ser på fotografiet er et Hymas-produkt, eller om det er en svensk modell.
Etter hvert måtte de rammestyrte stammelunnerne vike plassen for «kombinasjonsmaskiner» med kran og tilhenger for tømmerlass. Skogteknologene gav dem etter hvert betegnelsen «lastetraktorer», mens maskinforhandlerne brukte betegnelsen «lassbærere», for å tydeliggjøre at det tømmeret man fikk fram ikke ville være sølete og tilgriset, slik stammelunnet virke kunne være, i hvert fall i sommerhalvåret.
Dette fotografiet er tatt av Kjell Søgård, som i fra midten av 1950-åra til han tidlig i 1970-åra ble alvorlig sjuk og døde, var fotograf med avisa Østlendingen som hovedoppdragsgiver. Søgård leverte også film og bilder til Norsk Skogbruksmuseum. Han gjorde blant annet opptakene til kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer om eikebarkfletting (1965), grindalsfluefiske (1966), hankekjøring av tømmer (1967) og tømmerfløting i Arendalsvassdraget (1970). Søgård leverte dessuten stillfotografier til museets utstillinger og publikasjoner. Hans personlige interesser var sammenfallende med museets tematikk. Alt fra ungdomsåra var Kjell Søgård en ivrig jeger, og som voksen jaktet han elg, rein, rådyr, småvilt og fugl. I 1987 overlot enka Jenny Søgård og dattera Vera Søgård Bryn negativarkivet etter Kjell Søgård til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 har vært drevet under navnet Norsk Skogmuseum). Materialet ble forsvarlig arkivert i museets magasin, men det var i mange år lite brukt. I samband med forberedelsene til den nye basisutstillingen om jakt, ferskvannsfiske og sanking («Tråkk i mangfoldig natur», 3. byggetrinn) ble Søgård-samlinga gjennomgått, og man fant mange motiver som ble brukt i utstillingen. Vi oppdaget også en god del andre kulturhistorisk interessante motiver, som ble skannet og registrert i museets elektroniske fotodatabase. Det vil imidlertid ta lang tid før hele Søgård-samlinga er å finne i denne databasen (BB 2014).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».