Tømmerkjøring med traktorer ovenfor Innsetsetra i Strandbygda i Elverum kommune i Hedmark vinteren 1969. Fotografiet er tatt oppe i ei li en kald vinterdag. Vi ser hvordan tåka l...

About the object

• IdentifierSJF-F.007147
• Avbildet stedNorge Hedmark Elverum Strandbygdaantatt sikker
• Specific subject termsArbeidsliv Drakt Lunning Skog Traktor Tømmerkjøring Velteplass Vinter
• SubjectTømmerkjøring med traktorer ovenfor Innsetsetra i Strandbygda i Elverum kommune i Hedmark vinteren 1969. Fotografiet er tatt oppe i ei li en kald vinterdag. Vi ser hvordan tåka ligger over dalbotnen nedenfor. I forgrunnen arbeides det med to traktorer ved en velteplass. Bak tømmeret skimter vi taket på ei kvilebrakke. Ifølge nåværende eier av den skogen der fotografiet er tatt ble tømmeret lunnet med en 1958-modell Fordson major super county som var påmontert en totromlet Isachsen-vinsj. Den andre traktoren er antakelig en 1969-modell Ferguson 178 med griplaster fra produsenten Vendelbjørn. Bruk av traktorer til framkjøring av tømmer fra hogstfeltene i skogen til velteplasser ved bilveg der det kunne hentes og transporteres videre på lastebiler ble raskt vanlig i 1950- og 60-åra. Etter hvert ble det også gjort forsøk med lunning av helstammer - altså tømmer som ikke var "aptert". Innføringa av slike driftsprinsipper var nært knyttet til den rammestyrte traktorteknologien. Den første rammestyrte skogstraktoren for stammelunning ble hentet til Norge i 1962 i et samerbeid mellom Skogforsøksvesenet og Meraker Brug. Vinteren 1969 fantes det 233 slike maskiner i Norge, flest i de store skogfylkene med Hedmark og Telemark i spissen. En noe velvillig kalkyle antydet at disse rammestyrte traktorene vinteren 1969 tok unna bortimot 20 prosent av lunningskvantumet. En aktør i det skogteknologiske forskingsmiljøet tilskrev stammelunneren og motorsaga hovedæren for at tariffutviklinga i skogbruket hadde tatt ei - for skogeierne - gunstig vending. Traktorer med tømmertilhenger og griplasterkran ble lansert som en nyhet i slutten av 1960-åra. Da hadde den svenske produsenten HIAB lansert sin "skogselefant". Her til lands var skogteknologene skeptiske til denne maskintypen. Med den norske eiendomsstrukturen og i norsk terreng var det helstammelunnerne som var framtidsrettet, hevdet de. Mjøsen, Glommen og Nedre Glommen skogeierforeninger satte likevel i gang forsøk med det de kalte «kombinasjonsmaskiner» - traktorer med griplastere og boggidoninger. Etter hvert var det denne teknologien som vant fram. Skogteknologene kalte dem for «lastetraktorer», mens maskinforhandlerne brukte betegnelsen «lassbærer», for å tydeliggjøre at det tømmeret man fikk fram ikke ville være sølete og tilgriset, slik stammelunnet virke kunne være, i hvert fall i sommerhalvåret. Traktoren til høyre på dette fotografiet hadde kran med gripeklo, men ikke boggitilhenger av den typen som de svenske produsentene leverte.
• Type Photograph