Maskinell kultivering av skogsmark i Julussdalen i Elverum i Hedmark. Arbeidet utføres med et tyskprodusert beltekjøretøy med merkebetegnelsen «Reptor 800», som her er fotografert...
Dette fotografiet er tatt i Julussdalen i Elverum, der Skogfrøverket i 2014 hadde startet opparbeidinga av en ny frøplantasje for gran for bruk ved etablering av ny fjellskog (6-80 ...
Dette fotografiet er tatt i Julussdalen i Elverum, der Skogfrøverket i 2014 hadde startet opparbeidinga av en ny frøplantasje for gran for bruk ved etablering av ny fjellskog (6-800 meter over havet). Behovet for et slikt nyanlegg har oppstått fordi enkelte av de forpaktningsarealene om bruk av dyrket mark til slike plantasjer som ble inngått i 1950- og 60-åra ikke er blitt forlenget etter 50 års drift. Den gangen var spesielt et par av fylkesskogselskapene aktive på dette feltet, seinere har Skogfrøverket overtatt ansvaret for hele denne virksomheten. Da det ble klart at man måtte skaffe erstatningsarealer kom det flere tilbud. For Skogfrøverket var det viktig å velge arealer som det var overkommelig å drifte med mannskap som har anlegget på Hamar som arbeidssted, og som ligger slik til at man har godt håp om å få gode «kongleavlinger» med begrenset bestøvning fra omkringstående skog med annen klimatilpasning og andre genetiske egenskaper enn dem man tar sikte på å avle fram. I Skavhaugskogen fikk man først tilbud om et areal ved elva Julussa, men der var frøverkets folk noe bekymret for frostproblematikk i etableringsfasen. Den skogfaglige ledelsen for legatskogen tilbød da å hogge et annet, sørvendt liareal hvor frostfaren antas å være liten til dette formålet. Etter hogsten ønsket Skogfrøverket å få kultivert arealet, slik at man lett kan plante grunnstammer på rader med en innbyrdes avstand som gjør det overkommelig å foreta maskinell ugrasrydding og bruk av maskinelt utstyr under høsting. Faren for «fremmedbestøvning» er begrenset, fordi denne granplantasjen ligger omgitt av furuskog. Et sandholdig jordsmonn kan gi et vel tørt vekstklima, men dette vil antakelig stimulere kongleproduksjonen. Elgpopulasjonen i Julussdalen er stor, og for å beskytte arealet mot beiteskader, vil det bli oppsatt et høgt gjerde rundt arealet, som er på 130 dekar. Noe av dette er impediment, men cirka 100 dekar vil bli beplantet med grunnstammer av gran som er podet med toppskudd fra «elitetrær» i de høydelagene plantasjen skal forsyne. Skogfrøverkets folk håper å kunne starte plantinga høsten 2014. Skavhaugplantasjen etableres på mark som tilhører Stiftelsen Skavhaugen gard og skogsdrift, og i samarbeid med stiftelsens daglige leder Ove Idar Sætereng og skogbrukssjef Erik Stenhammer i Elverum kommune. Parallelt med prosjektet i Julussdalen etableres det også nye frøplantasjearealer på Svennebyøya i Våler.
Subject
Maskinell kultivering av skogsmark i Julussdalen i Elverum i Hedmark. Arbeidet utføres med et tyskprodusert beltekjøretøy med merkebetegnelsen «Reptor 800», som her er fotografert fra sida idet den kjøres mot et område der det sto igjen busker og småtrær etter en foregående hogst. Maskinen på bildet opereres av firmaet R. E. B. anlegg AS fra Romedal, som har tilbudt slike jorddyrkingstjenester i cirka 30 år. I fronten er det en roterende valse med ståltenner som freser opp torv, småtrær, stubber og røtter ned til 15-20 centimeters dybde. På denne måten beholder man humusen i marksjiktet framfor å fjerne den med gravemaskin når marka kultiveres. Metoden er, naturlig nok, best egnet i jordsmonn med lite stein, slik som i den sandholdige jorda i Julussdalen. Prosessen krever imidlertid energi. Maskinen har en yteevne på 650 hestekrefter og sluker om lag 1 000 liter diesel i timen. Den brukes ikke bare til kultiveringsarbeid, men også til rydding av vegtraséer og industritomter. Denne formen for kultivering er ikke vanlig i skogbruket, men på den flata der dette fotografiet er tatt skal det opparbeides en skogfrøplantasje hvor man ønsker å plante grunnstammer med innpodete toppskudd fra elitetrær på rekker med en innbyrdes avstand som gjør det mulig å bruke maskinelt utstyr ved ugrasbekjempelse og konglesanking. Mer informasjon om prosjektet finnes under fanen «Andre opplysninger».
Norsk Skogmuseum har gjennom flere år samarbeidet med Det norske Skogfrøverk om å dokumentere institusjonens og skogkultursektorens historie. Skogfrøverket er blant annet ansvarlig for driften av frøplantasjer, som skal sikre kvalitetsfrø til produksjon av skogplanter for ulike høydelag. Tidlig på 2000-tallet har det foregått utfasing av en del eldre frøplantasjer, noe som har utløst behov for etableringer av nye. Dette gjøres i litt annet terreng og med litt annen teknologi, og derfor valgte vi, sammen med Marte Friberg Myre fra Skogfrøverket, å ta en tur til Skavhaugskogen i Julussdalen for å dokumentere hvordan en frøplantasje opparbeides i skogsterreng.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».