Frøplantasjeforvalter Marte Friberg Myre fra Det norske Skogfrøverk, fotografert sittende på en furustubbe på jord- og skogbrukseiendommen Skavhaugen i Julussdalen i Elverum. Bak ...
Dette fotografiet er tatt i Julussdalen i Elverum, der Skogfrøverket i 2014 hadde startet opparbeidinga av en ny frøplantasje for gran for bruk ved etablering av ny fjellskog (6-80 ...
Dette fotografiet er tatt i Julussdalen i Elverum, der Skogfrøverket i 2014 hadde startet opparbeidinga av en ny frøplantasje for gran for bruk ved etablering av ny fjellskog (6-800 meter over havet). Behovet for et slikt nyanlegg har oppstått fordi enkelte av de forpaktningsarealene om bruk av dyrket mark til slike plantasjer som ble inngått i 1950- og 60-åra ikke er blitt forlenget etter 50 års drift. Den gangen var spesielt et par av fylkesskogselskapene aktive på dette feltet, seinere har Skogfrøverket overtatt ansvaret for hele denne virksomheten. Da det ble klart at man måtte skaffe erstatningsarealer kom det flere tilbud. For Skogfrøverket var det viktig å velge arealer som det var overkommelig å drifte med mannskap som har anlegget på Hamar som arbeidssted, og som ligger slik til at man har godt håp om å få gode «kongleavlinger» med begrenset bestøvning fra omkringstående skog med annen klimatilpasning og andre genetiske egenskaper enn dem man tar sikte på å avle fram. I Skavhaugskogen fikk man først tilbud om et areal ved elva Julussa, men der var frøverkets folk noe bekymret for frostproblematikk i etableringsfasen. Den skogfaglige ledelsen for legatskogen tilbød da å hogge et annet, sørvendt liareal hvor frostfaren antas å være liten til dette formålet. Etter hogsten ønsket Skogfrøverket å få kultivert arealet, slik at man lett kan plante grunnstammer på rader med en innbyrdes avstand som gjør det overkommelig å foreta maskinell ugrasrydding og bruk av maskinelt utstyr under høsting. Faren for «fremmedbestøvning» er begrenset, fordi denne granplantasjen ligger omgitt av furuskog. Et sandholdig jordsmonn kan gi et vel tørt vekstklima, men dette vil antakelig stimulere kongleproduksjonen. Elgpopulasjonen i Julussdalen er stor, og for å beskytte arealet mot beiteskader, vil det bli oppsatt et høgt gjerde rundt arealet, som er på 130 dekar. Noe av dette er impediment, men cirka 100 dekar vil bli beplantet med grunnstammer av gran som er podet med toppskudd fra «elitetrær» i de høydelagene plantasjen skal forsyne. Skogfrøverkets folk håper å kunne starte plantinga høsten 2014. Skavhaugplantasjen etableres på mark som tilhører Stiftelsen Skavhaugen gard og skogsdrift, og i samarbeid med stiftelsens daglige leder Ove Idar Sætereng og skogbrukssjef Erik Stenhammer i Elverum kommune. Parallelt med prosjektet i Julussdalen etableres det også nye frøplantasjearealer på Svennebyøya i Våler.
Torsdag 11. februar 2014 brakte avisa Østlendingen følgende melding:
«Frøplantasje på Skavhaugen.
130 dekar skogareal på Skavhaugen gård i Julussdalen i Elverum skal bli plantasje hvor det skal produseres grankonglefrø. Stiftelsen Det norske skogfrøverk i Hamar har inngått en 50 års leieavtale med Skavhaugen Gårds legat om 130 dekar skogareal, for å opprette en frøplantasje på eiendommen i Julussdalen. Legateiendommen har rundt 22 000 dekar skog. Skogfrøverket har søkt landbruksforvaltningen i Elverum om konsesjon. Marte Friberg Myre, frøplantasjeforvalter ved Skogfrøverket, forteller at målsettingen med leieavtalen med Skavhaugen gårds legat er å starte produksjon av grankonglefrø til høyereliggende områder på Østlandet. Etablering av skogfrøplantasje vil innebære at eksisterende skog blir avvirket, og at området tilplantes med podinger av utvalgte avlstrær, som plantes ut i systematiske rader, forteller forvalter Marte Friberg Myre.»
Subject
Frøplantasjeforvalter Marte Friberg Myre fra Det norske Skogfrøverk, fotografert sittende på en furustubbe på jord- og skogbrukseiendommen Skavhaugen i Julussdalen i Elverum. Bak henne ser vi et felt som er snauhogd og som kultiveres maskinelt med henblikk på å etablere en skogfrøplantasje for granfrø som skal brukes ved foryngelse av fjellskog. Marte Friberg Myre er født i Aremark i Østfold, i et miljø der skogsdrift var en del av hverdagen. Hun valgte også utdanning innen denne sektoren, og avsluttet sine studier Norges Landbrukshøgskole i 2000. Fagprofilen i det skogfaglige hovedfagsstudiet hennes hadde spesielt fokus på skogskjøtsel og treteknologi. Etter å ha fullført studiene arbeidet hun først som prosjektmedarbeider på næringskontoret i Vinje kommune i Telemark. I 2001 ble Marte Friberg Myre ansatt som informasjonsmedareider i Skogselskapet i Hedmark. Deretter var hun en periode i jord- og skogbruksetaten i Ringsaker kommune, før hun i 2012 ble ansatt ved Det norske Skogfrøverk. Der fikk hun et spesielt ansvar for frøplantasjearbeidet.
Norsk Skogmuseum har gjennom flere år samarbeidet med Det norske Skogfrøverk om å dokumentere institusjonens og skogkultursektorens historie. Skogfrøverket er blant annet ansvarlig for driften av frøplantasjer, som skal sikre kvalitetsfrø til produksjon av skogplanter for ulike høydelag. Tidlig på 2000-tallet har det foregått utfasing av en del eldre frøplantasjer, noe som har utløst behov for etableringer av nye. Dette gjøres i litt annet terreng og med litt annen teknologi, og derfor valgte vi, sammen med Marte Friberg Myre fra Skogfrøverket, å ta en tur til Skavhaugskogen i Julussdalen for å dokumentere hvordan en frøplantasje opparbeides i skogsterreng.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».