100
Lønn (Acer platanoides) brukt som tuntre mellom låvebruene på 1800-talls låvebygning i det såkalte kvartgardstunet i friluftsmuseet på Domkirkeodden på Hamar. Lønn forekommer naturlig i Norge på Østlandet nordover til Alvdal og langs Sørlandskysten vestover til Lyngdal. Dette treslaget trives best i næringsrik jord med frisk råme og i regioner der tetratermen (middeltemperaturen i juni, juli, august og september) er høyere enn 12-13 grader. Bildet er tatt i begynnelsen av mai, når lønnen setter gulgrønne blomster i skjermliknende kvaster. Deretter setter den store, flikete, grønne blader, som utover høsten utvikler vakre gul- og rødtonete høstfarger. Norske lønnetrær kan bli opptil 25 meter høye, men stammeformen blir ofte – som på det avbildete treet – litt krokete og preget av mye grov kvist. Trevirke fra lønn er hardt og sterkt på linje med eik, men tåler ikke fukt så godt. Lønn har tradisjonelt vært brukt både i møbler og redskaper der hardheten og slitestyrken kom vel med. Til venstre ser vi et rognekratt (Sorbus aucuparia) som har fått vokse seg stort like inntil den søndre låvebrua, som tydeligvis ikke har vært i bruk på mange år. Også rogn har hard ved som kan brukes i redskaper, men i nyere tid har nok dette treslaget vært mest brukt som fyringsved. Rogna tåler atskilling tøffere klima enn lønn, og har vært brukt som tun- og allétre på en del steder. I dette tilfellet kom museets folk antakelig til at treet hadde for mye krattkarakter og sto uheldig plassert i det rekonstruerte tunet. Rognestammene ble i hvert fall felt få dager etter at dette fotografiet ble tatt. Låvebygningen vi ser i bakgrunnen på dette bildet sto opprinnelig på garden Stav i Furnes, men ble gitt til Hedmarksmuseet og Domkirkeodden i 1968 og gjenoppført der året etter. På museets orienteringstavler hevdes det at Stav-låven er fra begynnelsen av 1800-tallet. Bygningen karakteriseres imidlertid som ny i et takstdokument fra 1857. Kanskje er det likevel noe riktig i museets presentasjon, for bygningen framstår som en sammenbygning av to låver, så det er tydelig at tømmermennene som arbeidet for Peder Anderssen Stav [i noen sammenhenger også stavet «Staff»] i 1850-åra må ha gjenbrukt en del gammelt tømmer. Tømmerbehandlinga i den søndre delen av låven virker eldre enn i den nordre delen, som nok kan være fra midten av 1800-tallet. Bygningen har ei grunnflate på cirka 230 kvadratmeter. Fasaden mot gardstunet preges kjørebruer opp til to låverom hvor kornet ble tresket med handredskap. Lo (utreskete kornband), halm og høy ble lagret i «golv» (høye åpne rom) på hver side av låverommene. Låven inneholdt også et sledeskur, antakelig i den ene underlåven. I den ene enden av bygningen ble det innredet stall til fire-fem hester. Garden hadde egen fjøsbygning med 14 båsplasser, og låven måtte romme stråfôr nok til de nevnte hestene og krøttera. I 1870-åra ble det tilbygd et vedskur i en blanding av lafteteknikk og bindingsverk ved den ene låvegavlen. Seinere fant man det nødvendig å bygge til en «lang», et luftig skur med pulttak for mer høy og halm, på baksida av bygningen. Ingen av disse tilbyggene ble gjenreist sammen med den opprinnelige bygningskjernen da den kom på museum. Helt til venstre i bildet skimter vi gavlen på et stabbur fra Frogne i Vang, som ble flyttet til museet i 1973.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo