100
Tyttebærplukking med bærsanker på Grue finnskog høsten 2013. Fotografiet viser hvordan dette sankingsredskapet, som består av en blikkbeholder med spiler av grov ståltråd i fronten, brukes. De nevnte spilene føres inn i lyngen slik at bærene rispes av. Bærsakeren holdes slik at de triller bakover i en liten beholder av blikk. Bærsankeren bæres i denne beholderen, som tømmes over i et spann eller ei bøtte når den begynner å bli såpass full at det er fare for at bær kan trille ut. Her sankes det fortrinnsvis tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) på mark hvor det også vokser blåbær (Vaccinium myrtillus), noe som fører til at også ei og anna blåbær ender i bærsankeren. Tyttebærplantene har relativt beskjedne krav til næring og fuktighet, men desto større behov for lys. Slike bær kan man derfor vente å finne i åpent skogslende, gjerne på hogstflater hvor det ennå ikke er kommet opp ny skog og på morenerygger i myrterreng. Tyttebæra er ei typisk humusplante, med rotnettet i det øverste, halvformuldete jordlaget i skogen. Tyttebærplanter vokser over hele landet, men i fjellstrøk blir det forholdsvis lite bær. Spesielt mye tyttebær er det å finne på Østlandets furumoer, som på Finnskogen, hvor dette fotografiet er tatt. Tyttebæra er forholdsvis sur når den spises direkte fra riset i skogen, men tyttebærsyltetøy er meget populært, blant annet som smakstilsetning til ulike middagsretter. Tyttebæra inneholder benzosyre, som virker konserverende. Den tåler derfor langring bedre enn de fleste andre bærsorter. Når det gjelder vitamininnhold kan den imidlertid ikke måle seg med andre populære skogsbær.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo