Portrett av den tyske skogøkonomen Max Robert Pressler (1815-1886). Pressler er portrettert i dress med vest, kvit skjorte og tversoversløyfe. Han hadde helskjegg og hår som var kjemt mot venstre da dette bildet ble lagd. Kan kan se ut til å ha vært i 60-årsalderen.
Max Robert Pressler vokste opp i Dresden, der han, til tross for at faren var kammertjener, fikk anledning til å ta ingeniørutdanning. Fra 1836 arbeidet han som lærer ved en yrkesskole i Zittau. I 1840 fikk han et professorat ved det kjente skogakademiet i Tharandt, der han underviste i skogbruksteknikk og matematikk. Som skogteknolog huskes han som oppfinneren av tilvekstboret, som gjorde det mulig å ta ut prøver for å studere årringstrukturer også i stående skog. Det var særlig på det skogøkonomiske området Presseler kom til å få stor gjennomslagskraft i fagmiljøet. I 1858 publiserte han boka «Der rationelle Waldwirth und sein Waldbau des höchsten Ertrags». Her formulerte han det som i norsk skogbruk har vært kalt «grunnrentelæren», hvor hovedpoenget var at drifts- og rentekostnadene i jordbruk og skogbruk alltid måtte stå i et rimelig forhold til jordas produksjonspotensial. I praksis betydde dette at det var grenser for hvor mye det var lønnsomt å investere i skogreisings- og kulturtiltak, i hvert fall i områder der det allerede vokste skog som kunne pleies og forynges. Dette prinsippet fikk stor gjennomslagskraft hos flere av hans norske studenter, blant annet hos Thorvald Mejdell, som var en pioner i den norske skogadministrasjonen. Pressler underviste ved skogakademiet i Tharandt fram til 1883. Han er hedret med en byste i den forstbotaniske parken ved akademiet.
En innrammet versjon av dette portrettet er registrert i Norsk Skogmuseums samling som gjenstand under nummeret SJF. 13553.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
