Litografisk gjengivelse av portrett av forstmannen Max Friederich Kunze (1838-1921) med hans navnetrekk under. Kunze er fotografert i et studio, kledd i mørk dress med vest og kvi ...
Litografisk gjengivelse av portrett av forstmannen Max Friederich Kunze (1838-1921) med hans navnetrekk under. Kunze er fotografert i et studio, kledd i mørk dress med vest og kvit skjorte under. I halsen hadde han ei lita sløyfe. Da dette bildet ble tatt hadde Kunze grått skjegg, grått hår og briller. Han ser ut til å ha vært i 60-årsalderen.
Kunze var født i Wildenthal i Erzengebirge i den tyske staten Sachsen. Han studerte skogbruk ved det kjente akademiet i Tharandt fra 1857, samtidig med flere norske studenter. Kunze fortsatten sine studier i Giessen og Leipzig, og arbeidet en periode som revirforvalter. I 1870 ble han tilbudt en stilling som matematikkprofessor ved instituttet i Tharand. Matematikkundervisningen han bedrev var knyttet til temaer som landmåling, tremåling, skogtaksasjon og vegbygging. Kunze gjorde seg særlig bemerket gjennom et banebrytende arbeid for skoglig forsøksvirksomhet med forsøksflater. Slike forsøk ble mønsterdannende også for andre skogbruksakademiske miljøer. Max Friedrich Kunze skal også ha vært blant initiativtakerne til en organisasjon som kooridinerte virksomheten i denne sektoren – Vereins Deutscher Forstlicher Versuchanstalten».
En innrammet versjon av dette portrettet er registrert i Norsk Skogmuseums samling som gjenstand under nummeret SJF. 13549.
Litografisk gjengivelse av portrett av forstmannen Max Friederich Kunze (1838-1921) med hans navnetrekk under. Kunze er fotografert i et studio, kledd i mørk dress med vest og kvit skjorte under. I halsen hadde han ei lita sløyfe. Da dette bildet ble tatt hadde Kunze grått skjegg, grått hår og briller. Han ser ut til å ha vært i 60-årsalderen.
Kunze var født i Wildenthal i Erzengebirge i den tyske staten Sachsen. Han studerte skogbruk ved det kjente akademiet i Tharandt fra 1857, samtidig med flere norske studenter. Kunze fortsatten sine studier i Giessen og Leipzig, og arbeidet en periode som revirforvalter. I 1870 ble han tilbudt en stilling som matematikkprofessor ved instituttet i Tharand. Matematikkundervisningen han bedrev var knyttet til temaer som landmåling, tremåling, skogtaksasjon og vegbygging. Kunze gjorde seg særlig bemerket gjennom et banebrytende arbeid for skoglig forsøksvirksomhet med forsøksflater. Slike forsøk ble mønsterdannende også for andre skogbruksakademiske miljøer. Max Friedrich Kunze skal også ha vært blant initiativtakerne til en organisasjon som kooridinerte virksomheten i denne sektoren – Vereins Deutscher Forstlicher Versuchanstalten».
En innrammet versjon av dette portrettet er registrert i Norsk Skogmuseums samling som gjenstand under nummeret SJF. 13549.
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».