Trykt gjengivelse av fotografisk portrett av den en svenske forstmannen Conrad Georg Gottfrid Holmerz (1839-1907). Portrettet er et studioopptak, der den portretterte mannen sitte ...
Trykt gjengivelse av fotografisk portrett av den en svenske forstmannen Conrad Georg Gottfrid Holmerz (1839-1907). Portrettet er et studioopptak, der den portretterte mannen sitter med ansiktet vendt mot fotografen. Han var kledd i dress med vest og kvit skjorte under. I halsen var han pyntet med ei svart sløyfe. Han hadde bart og sidestrøket hår.
C. G. G. Holmerz ble født i Konungssund i Östergötland. Faren var fanejunker, altså offiser med forholdsvis lav rang. Familien flyttet til Norrköping, der C. G. G. Holmerz gikk på skole. Han var en dyktig elev og viste stor interesse for naturfag, særlig for ornitologi. Det var imidlertid ingen selvfølge at han skulle bli akademiker. Med gode vitnemål fra skolen fikk han derimot ansettelse som kontorist i en tobakksfabrikk. Gjennom kameraten Axel Cnattingius ble han imidlertid også kjent med skogforvalter C. W. Lundborg, som var en interessert jeger og ornitolog. Han skaffet de to unge entusiastene arbeid ved Norrköpings lyceum. I denne perioden (1861) tok Holmerz eksamen artium. Deretter arbeidet både Cnattingius og Holmerz, både med skogfaglige oppgaver, utstopping av fugler og innsamling av egg til ei stor ornitologisk samling. I 1862 begynte de to kameratene på skogskole, og året etter tok de eksamen. Deretter ble Holmerz assistent for «öfverjägmestaren» i Östergötlands län. Her arbeidet han i tre år med oppmålinger og kartleggingsarbeid. Deretter var han allmenningsbestyrer et par år, før Holmerz og Cnattingius ble utnevnt til skogforvaltere i to nabodistrikter i Norrland. Sjøl om embetet innebar mye «forstlig polistjänst» likte Holmerz seg i Nord-Sverige, hvor han kunne kombinere skogfaglige oppgaver med jakt og naturopplevelser. I 1870 besøkte han imidlertid en utstilling i København, og da han på tilbaketuren var innom Stockholm ble han meget overraskende tilbudt et vikariat i stillingen etter den nettopp avdøde direktøren for det svenske skogsinstituttet. Han tok utfordringen, og måtte dermed gi seg i kast med oppgaver han ikke var forberedt på. Han underviste på dagtid og brukte kveldene og nettene på å sette seg inn i fagstoffet. Holmerz var ikke den eneste som var overrasket over at han ble tilbudt lederstillingen for skogsinstituttet, og det var krefter som arbeidet for å omstøte denne ansettelsen. Holmerz ville imidlertid fortsette, noe han også fikk anledning til. I begynnelsen var han ansvarlig for all undervisning og for skolens administrasjon og økonomistyring. Studentene hadde enten ettårig skogskole eller praksis under veiledning av en kompetent forstmann. Deretter fulgte to år på skogsinstituttet, med blandet teoretisk og praktisk undervisning. Holmerz omorganiserte studietilbudet, slik at de to årskullene fikk separate opplegg. Han skrev også lærebøker – «Studier i skogstaxation», «Handledning för skogskötseln i Norrland», «Studier i skogstaxation» og «Vägledning i skogshushållning». Bøkene er sterkt påvirket av tyske forbilder. Han hadde imidlertid lært av egne erfaringer, og modifiserte den sterke preferansen for snauhogster – «kalhyggesbruk» – som hadde vært så dominerende blant svenske «jägmästare» (i motsetning til de norske). Han var også opptatt av at faglitteraturen måtte forstås i lys av det praktiske skogbruket den var sprunget ut av. Derfor foretok han – dels på egen regning – studieturer både til Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike og Norge. Ved siden av sine undervisningsoppgaver ved skogsinstituttet bidro Holmerz også til det svenske skogfaglige miljøets utvikling i arbeidet med «Tidsskrift för skogshushållning», der han var redaktør fra 1895.
En innrammet versjon av dette portrettet er registrert i Norsk Skogmuseums samling som gjenstand under nummeret SJF. 13547.
Trykt gjengivelse av fotografisk portrett av den en svenske forstmannen Conrad Georg Gottfrid Holmerz (1839-1907). Portrettet er et studioopptak, der den portretterte mannen sitter med ansiktet vendt mot fotografen. Han var kledd i dress med vest og kvit skjorte under. I halsen var han pyntet med ei svart sløyfe. Han hadde bart og sidestrøket hår.
C. G. G. Holmerz ble født i Konungssund i Östergötland. Faren var fanejunker, altså offiser med forholdsvis lav rang. Familien flyttet til Norrköping, der C. G. G. Holmerz gikk på skole. Han var en dyktig elev og viste stor interesse for naturfag, særlig for ornitologi. Det var imidlertid ingen selvfølge at han skulle bli akademiker. Med gode vitnemål fra skolen fikk han derimot ansettelse som kontorist i en tobakksfabrikk. Gjennom kameraten Axel Cnattingius ble han imidlertid også kjent med skogforvalter C. W. Lundborg, som var en interessert jeger og ornitolog. Han skaffet de to unge entusiastene arbeid ved Norrköpings lyceum. I denne perioden (1861) tok Holmerz eksamen artium. Deretter arbeidet både Cnattingius og Holmerz, både med skogfaglige oppgaver, utstopping av fugler og innsamling av egg til ei stor ornitologisk samling. I 1862 begynte de to kameratene på skogskole, og året etter tok de eksamen. Deretter ble Holmerz assistent for «öfverjägmestaren» i Östergötlands län. Her arbeidet han i tre år med oppmålinger og kartleggingsarbeid. Deretter var han allmenningsbestyrer et par år, før Holmerz og Cnattingius ble utnevnt til skogforvaltere i to nabodistrikter i Norrland. Sjøl om embetet innebar mye «forstlig polistjänst» likte Holmerz seg i Nord-Sverige, hvor han kunne kombinere skogfaglige oppgaver med jakt og naturopplevelser. I 1870 besøkte han imidlertid en utstilling i København, og da han på tilbaketuren var innom Stockholm ble han meget overraskende tilbudt et vikariat i stillingen etter den nettopp avdøde direktøren for det svenske skogsinstituttet. Han tok utfordringen, og måtte dermed gi seg i kast med oppgaver han ikke var forberedt på. Han underviste på dagtid og brukte kveldene og nettene på å sette seg inn i fagstoffet. Holmerz var ikke den eneste som var overrasket over at han ble tilbudt lederstillingen for skogsinstituttet, og det var krefter som arbeidet for å omstøte denne ansettelsen. Holmerz ville imidlertid fortsette, noe han også fikk anledning til. I begynnelsen var han ansvarlig for all undervisning og for skolens administrasjon og økonomistyring. Studentene hadde enten ettårig skogskole eller praksis under veiledning av en kompetent forstmann. Deretter fulgte to år på skogsinstituttet, med blandet teoretisk og praktisk undervisning. Holmerz omorganiserte studietilbudet, slik at de to årskullene fikk separate opplegg. Han skrev også lærebøker – «Studier i skogstaxation», «Handledning för skogskötseln i Norrland», «Studier i skogstaxation» og «Vägledning i skogshushållning». Bøkene er sterkt påvirket av tyske forbilder. Han hadde imidlertid lært av egne erfaringer, og modifiserte den sterke preferansen for snauhogster – «kalhyggesbruk» – som hadde vært så dominerende blant svenske «jägmästare» (i motsetning til de norske). Han var også opptatt av at faglitteraturen måtte forstås i lys av det praktiske skogbruket den var sprunget ut av. Derfor foretok han – dels på egen regning – studieturer både til Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike og Norge. Ved siden av sine undervisningsoppgaver ved skogsinstituttet bidro Holmerz også til det svenske skogfaglige miljøets utvikling i arbeidet med «Tidsskrift för skogshushållning», der han var redaktør fra 1895.
En innrammet versjon av dette portrettet er registrert i Norsk Skogmuseums samling som gjenstand under nummeret SJF. 13547.
Title
«Direktør C. G. Holmerz» (Trykt tekst under portrettet)
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».