Portrett av den forstlige jordsmonn- og vekstklimaeksperten Wilhelm Ferdinand Ernst Ebermayer (1829-1908). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser ...
Portrett av den forstlige jordsmonn- og vekstklimaeksperten Wilhelm Ferdinand Ernst Ebermayer (1829-1908). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser Ernst Ebermayer, kledd i mørk dressjakke med kvit skjorte med svart tversoversløyfe i halsen. Da dette fotografiet ble tatt hadde Ebermayer grålig helskjegg og hår som var gredd fra venstre mot høyre, litt tynt på den fremre delen av skallen. Han hadde metallinnfattete briller. Fotografiet som ligger til grunn for dette bildet er åpenbart tatt i et studio. Vi ser skuldrene og hodet til Ebermayer mot en grålig bakgrunn.
Den forstlige jordsmonn- og vekstklimaeksperten Wilhelm Ferdinand Ernst Ebermayer (1829-1908) ble oftest omtalt som Ernst Ebermayer. Som ung studerte han kjemi og naturhistorie i München. Der satt han blant annet under kateteret til Justus von Liebig, kjent som en av tidenes bestydeligste pedagoger innen kjemien, og for å ha oppdaget nitrogenets betydning som plantenæringsstoff. Ebelmayer markerte seg som en evnerik ung mann, og etter endte studier fikk han raskt en stilling landbruksskole. Mens han var der fullførte han doktorgradsarbeidet sitt. I 1858 ble han ansatt ved det kjente forstakademiet i Aschaffenburg, hvor han etter tre år ble forfremmet til professor. I denne stillingen utviklet han planer for et skogfaglig forsøksvesen, der man ved hjelp av moderne forskingsmetoder fra fysikken og kjemien skulle finne svarene på de naturvitenskapelige spørsmålene som knyttet seg til det rasjonelle skogbruket. Inspirert av sin lærer Justus von Liebig orienterte han seg særlig mot den vekstfaktoren jordsmonnet er. Han analyserte kjemien i humus og skogstrø, og studerte effekter på trærnes vekst. Ebermayer satte også i gang omfattende meteorologiske undersøkelser i ulike typer skog. Ebermayer formidlet observasjonene og fortolkningene sine i ei lita bok med tittelen «Die physikalischen Einwiklungen des Waldes af Luft und Boden» (1873). Seinere begynte han også på et større arbeid om det naturfaglige grunnlaget for jord- og skogbruket (Naturgezetsliche Grundlagen des Wald-und Ackerbaus»), men han fullførte bare ett bind i dette, som var planlagt som en bokserie. Ebermayers undersøkelsesmetodikk ble forbilder for liknende analyser i flere andre land, blant annet i Preussen, Østerrike, Sveits og Sverige. Pionerinnsatsen til Ebermayer på det forstklimatiske fagfeltet førte til at han ble karakterisert som «Vater der Forstmeteorologie» (forstmeteorologiens far).
En innrammet versjon av dette portrettet er registrert i Norsk Skogmuseums samling som gjenstand under nummeret SJF. 13540.
Portrett av den forstlige jordsmonn- og vekstklimaeksperten Wilhelm Ferdinand Ernst Ebermayer (1829-1908). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser Ernst Ebermayer, kledd i mørk dressjakke med kvit skjorte med svart tversoversløyfe i halsen. Da dette fotografiet ble tatt hadde Ebermayer grålig helskjegg og hår som var gredd fra venstre mot høyre, litt tynt på den fremre delen av skallen. Han hadde metallinnfattete briller. Fotografiet som ligger til grunn for dette bildet er åpenbart tatt i et studio. Vi ser skuldrene og hodet til Ebermayer mot en grålig bakgrunn.
Den forstlige jordsmonn- og vekstklimaeksperten Wilhelm Ferdinand Ernst Ebermayer (1829-1908) ble oftest omtalt som Ernst Ebermayer. Som ung studerte han kjemi og naturhistorie i München. Der satt han blant annet under kateteret til Justus von Liebig, kjent som en av tidenes bestydeligste pedagoger innen kjemien, og for å ha oppdaget nitrogenets betydning som plantenæringsstoff. Ebelmayer markerte seg som en evnerik ung mann, og etter endte studier fikk han raskt en stilling landbruksskole. Mens han var der fullførte han doktorgradsarbeidet sitt. I 1858 ble han ansatt ved det kjente forstakademiet i Aschaffenburg, hvor han etter tre år ble forfremmet til professor. I denne stillingen utviklet han planer for et skogfaglig forsøksvesen, der man ved hjelp av moderne forskingsmetoder fra fysikken og kjemien skulle finne svarene på de naturvitenskapelige spørsmålene som knyttet seg til det rasjonelle skogbruket. Inspirert av sin lærer Justus von Liebig orienterte han seg særlig mot den vekstfaktoren jordsmonnet er. Han analyserte kjemien i humus og skogstrø, og studerte effekter på trærnes vekst. Ebermayer satte også i gang omfattende meteorologiske undersøkelser i ulike typer skog. Ebermayer formidlet observasjonene og fortolkningene sine i ei lita bok med tittelen «Die physikalischen Einwiklungen des Waldes af Luft und Boden» (1873). Seinere begynte han også på et større arbeid om det naturfaglige grunnlaget for jord- og skogbruket (Naturgezetsliche Grundlagen des Wald-und Ackerbaus»), men han fullførte bare ett bind i dette, som var planlagt som en bokserie. Ebermayers undersøkelsesmetodikk ble forbilder for liknende analyser i flere andre land, blant annet i Preussen, Østerrike, Sveits og Sverige. Pionerinnsatsen til Ebermayer på det forstklimatiske fagfeltet førte til at han ble karakterisert som «Vater der Forstmeteorologie» (forstmeteorologiens far).
En innrammet versjon av dette portrettet er registrert i Norsk Skogmuseums samling som gjenstand under nummeret SJF. 13540.
Title«Ebermayer» (Signatur under portrettet)Produsents tittel
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».