Fra det tredje byggetrinnet i Norsk Skogmuseums nye basisutstilling «Tråkk i mangfoldig natur», som handler om jakt og fangst, ferskvannsfiske og samling, og som fullføres i vårsemesteret 2014. Dette er fra den utstillingssekvensen som er kalt «Bålprat» [eller også «Bålplassen»]. Den er bygd som et samlingssted rundt en sylindrisk montasje med kunstig ild, omgitt av bjørke- og furustammer hvor det er montert lyttestasjoner og grønne benker hvor det går an å sette seg ned for å lytte, enten til forhåndsinnspilte fortellinger fra skog og utmark, eller til hva en omviser måtte ha å si. I museets egen teksting av utstillingen introduseres denne montasjen slik: «Til alle tider har mennesker samlet seg rundt bålet. Ilden gir lys å arbeide i, varme til kroppen og til å tilberede mat. Her læres ferdigheter bort, og her foregår den hverdagslige praten, der kunnskap, erfaringer og oppfatninger deles med andre. Skrøner og gode historier, sagn og eventyr blir fortalt. Av og til har det handlet om å forklare det uforklarlige. Det å omgås naturen gjennom jakt, fangst, fiske og sanking har vært forbundet med ritualer og magi. Det som i dag framstår som overtro og tomme handlinger, har vært forankret i folks forestillingsverden. I den åndelige dimensjonen møtes naturen, det overnaturlige og mennesker. » Fortellerstoffet som gjengis på lyttepostene er Peter Christen Asbjørnsens «En tiurleik i Holleia» og «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», Jacob Breda Bulls «Historien om den store gjedda» og Tore Fossums «Historien om bjørnerifla Makalausa». I montrene bakenfor er det montasjer om «Bjørnen i folketroen», «Lykkebringere i jakt og fiske» og «Botemidler».