En bolig sammensatt av tre stabbur. Langfjordnes / Goalsevuohppi, 1952.

2 comments

  • Dette var ett av fire bolighus som ikke ble brent av tyskerne 4. nov. 1944. Det bodde en dame hos eieren som var psykriatisk pasient og de fikk henne ikke ut av huset da de andre rømte før tyskerne kom for å tenne på. Da tyskerne kom nektet dama å gå ut, og slik berget de boligen. Det var vel noen humane av Tyskerne, det er det jo fortalt mange tilfeller om, og en del krigshistorie har jeg lest meg igjennom.

    Ved en tilfeldighet i Jan./febr. 1979 fikk jeg en telefon fra et lensmannskontor i indre østlandet; om jeg kjente til henne. Hun var død og det var spørmål om jeg visste om hun hadde arvinger. "Siden du har funnet ut at jeg er i nær familie med Nils Mortensen, og har funnet ut hvor jeg jobber, har du vel og funnet ut hvor gammel jeg er." Det minnet jeg har er praten på bygda da jeg begynte ting som ble sagt fra fra 7 -8 årsalderen. Krigen og brenningen ble det jo pratet om i minst 15-20 år.

    Sønnen og datteren til Nils hadde ikke telefon på den tiden, da det ikke var ledige nummer på sentralen. Men vi fikk nå ordnet det på et annet vis og lensmannen fikk beskjed om å ringe sin kollega i Tana.

    Det kan nevnes at lensmannen fortalte at hun var sendt fra bygda kort tid etter krigen til Trondheim og noe senere til Årnes, hvor hun døde.

  • Beklager. Det var en erindringsforskyvning som snek seg inn. Det var 3 bolighus som ikke ble brent og året lensmannen i Nes på Romerike ringte meg, var 1980.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Order this image

Share to