Uregistrert merkeøks fra Norsk Skogmuseums samling. Fotografiet viser den frem delen av skaftet og øksehodet. Dette redskapet har 62 centimeter langt skaft og 15, 5 centimeter hø...

About the object

• IdentifierSJF-F.006946
• Specific subject termsØks Tømmermerking Merkeøks Tømmerfløting
• SubjectUregistrert merkeøks fra Norsk Skogmuseums samling. Fotografiet viser den frem delen av skaftet og øksehodet. Dette redskapet har 62 centimeter langt skaft og 15, 5 centimeter høyt blad med 6, 8 centimeter langt og 2, 4 centimeter bredt nakkeparti. Det veier 1 150 gram med skaft. Øksa er smidd med et forholdsvis lett og spinkelt nakkeparti og med to stag – som smedene kalte «stabler» – mot et profilert eggparti. Profilen på denne «merkedelen» av øksa var et symbol som ble slått på fløtingstømmer i samband med merking, før fløtingssesongen startet. Fem-seks slike merker på ulike deler av hver stokk fungerte som tegn på hvem som hadde kjøpt virket, og som sorteringsgrunnlag ved lenseanleggene nedover langs vassdraget. Å smi merkedelen på slike økser var et meget krevende handverk. Denne øksa er smidd Knudsen-smia på Veiavangen i Mjøndalen i Nedre Eiker i Buskerud. I 1908 patenterte smeden Karl Henrik Knudsen denne typen merkeøkser hvor merkedelen var sentrert på to stabler med en mellomliggende sponåpning. Denne øksetypen var lettere og lå bedre i brukernes hender enn konkurrentenes modeller, hvor merkedelene var montert på den ene sida av et blad. Knudsen-øksene ble følgelig meget populære. Sønnen Oddmund Knudsen og sønnesønnen Oddbjørn fortsatte å produsere slike økser inntil fløtingsforeningene i 1960-åra, da antallet kjøpere av fløtingstømmer var så redusert at man kunne gå over til å bruke fargemerking. Knudsen-smia er bevart som kulturminne, og brukes stadig til formidling av handverks- og fløtingshistorie (2014).
• Type Photograph