Spillflåte med fullt utstyr, fotografert fra akterdekket på en varpebåt som amntakelig slepte flåten dit den skulle brukes. Flåten målte 7,5 X 4,1 meter og er seinere flyttet til Norsk skogmuseum sammen med naustet den hadde stått i i utenom fløtingssesongen. Slike flåter ble lagd av fint grantømmer, som ble holdt sammen av ei ramme langs ytterkantene. På flåtens midtpunkt var det festet en vertikalstilt tresylinder - ei «tynna» - med nedfelte hakk og oppstikkende «ører», noe som gav feste for to stenger som ble krysslagt på toppen av tynna. På tynna var det viklet grovt tau, ei «trosse», som var festet i et kraftig jernanker - «krabba». Når fløtinga kom i gang ble krabba rodd framover i sjøen i en lettbåt, så langt trossa rakk (på Ulvsjøne opptil 200 meter). Der ble den sluppet ned i vannet, hvor den festet seg på den steinete sjøbotnen. Dermed kunne karene begynne å «spille» flåten og en bakenforliggende tømmerbom mot krabba ved å gå rundt på flåten og skyve stengene framfor seg, slik at trossa viklet seg opp på tynna. Denne prosessn ble gjentatt til flåten og tømmeret hadde nådd sjøenes utløp. Bak flåten hang to robåter som ble brukt når krabba skulle flyttes. På flåten var Halvor Sjøli i ferd med å gjøre opp kaffebål på ei steinhelle. Torfinn Bakken satt på flåtekanten og betraktet arbeidskameraten. I robåtene bakenfor satt Magne Neby og fløtersjefen Johan Sjøli.
Photo:
Fossum, Tore
/
Anno Norsk skogmuseum
