I arkivmaterialet etter forsikringsselskapet Skogbrand finnes et avisutklipp om skogbrannvakttårnet på Linnekleppen i Østfold. Verken avisas navn eller publiseringsdato er oppgitt, ...
I arkivmaterialet etter forsikringsselskapet Skogbrand finnes et avisutklipp om skogbrannvakttårnet på Linnekleppen i Østfold. Verken avisas navn eller publiseringsdato er oppgitt, men oppslaget er antakelig fra avisa Lokalposten 1. april 1935. Teksten lyder slik:
«Vakttårnet på Linnekleppen i ny, forbedret utgave.
Det nye, 14 m. høie tårn blir tatt i bruk til sommeren.
For dem som ønsker å drive utendørs sport og idrett året rundt er ikke de klimatiske forhold her i den søndre del av Østfold fylke de aller beste. Efter sommerens og høstens livlige sesong, kommer vinteren som oftest med håpløse vær- og føreforhold, og tvinger en til å holde sig i ro til våren kommer.
Det er derfor intet under at skogsturene i den senere tid er blitt populære her ute. Alle tar dem som en nødvendig overgang fra de stille vintrer til sommerens livlige sportsliv. Og enten man vil forberede sig på trening til konkurranseidrett eller man bare ønsker mosjon, er turene like nyttige.
I de senere år har det fra forskjellig hold vært arbeidet ivrig for å øke interessen for denne form for sport. I våre distrikter er det utført et utmerket arbeide med oppmerkningen av en rekke gangveier. Fotturistene kan derfor nu legge sine marsjruter i det mest fremkommelige terreng. Og man risikerer ikke å komme på villstrå om man kanskje ikke er så helt stø når det gjelder å ta sig frem efter kart og kompass.
Og skogstraverne har vist at de setter pris på tiltaket. Den livlige trafikk, som, på utferdsdagene om våren og på forsommeren går langs «blåveiene», beviser klart nok hvor populære de har blitt.
Som det centrale punkt i rutene ligger Linnekleppen. Besøket på skogbrandstationen der oppe har i de senere år øket meget sterkt. Og det er vel få som har angret på at de har lagt ruten dit. Det herlige utsynet man får der oppe fra kunde være god belønning for langt verre strabadser enn dem en må gjennemgå for å nå dit op. Hvis man da i det geletatt kan kalle det strabadser den smule anstrengelse det koster.
Og efterat Østfold skogselskap i fjor sommer reiste det nye vakttårn der oppe, kan man få et utsyn som er enda mere praktfullt. Særlig er dette naturligvis tilfelle hvis man våger sig helt op på den øverste platform. Man kan nemlig godt så våge, for denne ligger 14 meter over bakken, og vi tør påstå at ikke alle går dit op første gangen uten å merke en viss beklemmende følelse i mellemgulvet.
Selve tårnet er i og for sig verd et besøk. Det er reist av A.s. Betonmast, Oslo Man stusser uvilkårlig over at de slanke betonmastene kan holde. De er reist efter en metode som er uteksperimentert av firmaet. Denne gjør det mulig å reisemastene på sine endelige plasser uten anvendelse av stillads. Tårnet står som et eksempel på hvor langt man nu er kommet i den spesielle byggeteknikk som kreves ved anvendelse av jernbeton.
Det er værhårdt oppe på Linnekleppen. Det skramler i jerntrappene når de sterkeste vindkastene tar tak. Så det har nok ikke vært så helt enkelt å få reist de nødvendige forskalinger. Og transporten av byggematerialene fra Aremarkveien og op til toppen var også vanskelig og meget kostbar.
Men nok om dette, tårnet er nu reist, og til sommeren skal det på den nest øverste plattformen innredes et rum for vaktmannen. Og hos turgjengerne, som får anledning til å benytte det som utkikstårn, vil det nok øke interessen for toppen ganske betraktelig.
Det er enda altfor mange, selv i Rakkestad og Degernes, som ennu ikke har avlagt pliktvisitten der oppe. Dette er tilfelle selv med frisk og sprek ungdom, som kanskje tilbringer fridagene med å drive gatelangs i stasjonsbyen, enn at de ta den smule anstrengelse som nødvendigvis er forbunbdet med en tur der op.
For å komme tilbake til innledningen og de dårlige føreforholdene skiløperne her i distriktet har å stri med, kan man nevne at oppe i traktene om Linnekleppen har vi kanskje de mest stabile føreforhold i denne del av fylket. Om snedekket er altfor tynt til skiløpning på flatbygdene omkring, har man der inne brukbart føre. Dette burde alle som benytter de fattige leiligheter vinteren på våre kanter kan by til skiløpning få anledning til å utnytte. Rent bortsett fra at føret er bedre, er terrenget der inne så avvekslende at det kan legges mange morsomme løiper der inne, både turløiper og konkurranseløiper.
Men før det kan bli tale om noe slikt må man få det nødvendige kvarter der inne. Det må først reises en turisthytte enten på selve toppen, eller i nærheten av den.
Vi har i den anledning forespurt Halden Skiklubb og Turistforening om den er interessert i å få reist en slik hytte der oppe. Foreningens sekretær, Krosby, uttaler elskverdigst om saken:
«Vår forening er selvfølgelig meget sterkt interessert i arbeidet for Linnekleppen som utfartssted, da Haldenserne jo er blant de ivrigste til å hjemsøke toppen og vel kanskje utgjør den største kontingent av besøkende. Vi har derfor i samarbeide med Den norske Turistforening blåmerket en løipe fra Linnekleppen – over Kolbjørnsvik I til vår turisthytte Høiås ved Halden. Denne blåmerkning er fortsatt videre over Tistedalen frem til Ørsjøen og vil til sommeren bli fortsatt videre frem til svenskegrensen ved Hallerød, hvorfra den svenske turistforening vil merke veien videre over Klefmarken frem til turiststedet Ed i Dalsland.Vi vil også til sommeren få en sammenhengende løipe fra Ed i Sverige over Halden og frem til Linnekleppen og håper da også å få trukket med en del svenske turister over denne løipe. Samtidig med denne merkning, søker vi å skaffe våre medlemmer billigere overnattingssteder på disse lange løiper.
Å få en stor prektig turisthytte på toppen av Linnekleppen, med sin strålende utsikt, vil selvfølgelig bli en enestående severdighet og vilde i høi grad øke interessen for denne og for de derfra utgående løiper og vilde også bli omfattet med stor interesse av vår forening. Men at Halden Skiklubb og Turistforening økonomisk skulle kunne støtte et slikt byggeforetagende vil det ikke være tale om, dertil er opgaven altfor stor og ligger helt utenfor vår forenings økonomiske ramme og vel også utenfor andre lokale foreningers.
Den forening som her muligens kan gjøre noget må være Den norske Turistforening. Den har i de senere år begynt et energisk arbeide for å trekke folk ut i våre skogdistrikter. Den har begynt opmerkning av skogsløiper og istandsettelse av overnattingssteder bl. a. ved Kolbjørnsvik. Det kunde jo tenkes at man kunde få denne forening interessert i et slikt bygg. Men foreløpig vil den vel se tiden an og se hvor stor trafikken blir, og hvor meget overnattingsstedet på Kolbjørnsvik blir benyttet.
Som sagt er vi meget interessert i et eventuelt bygg av turisthytte på Linnekleppen og vil i tilfelle støtte et slikt arbeide så langt som vi formår.»
Den mest «turisthytteorienterte» delen av denne teksten ble også publisert i Halden Arbeiderblad 5. april 1935.
Indre Smaalenenes Avis hadde følgende notis om bygginga av brannvakttårnet 10. september 1934:
«Det nye vakttårn på Linnekleppen
Kostbar støpesand.
Det nye vakttårn på Linnekleppen nærmer sig nu sin fullførelse. Tårne vil få den anselige høide av 14 meter. Det er vel derfor sansynlig at ikke alle og enhver våger sig der op.
Transporten av støpesanden til tårnet er blitt meget kostbar. Det fortelles til vår avis at transporten av sanden fra veien og op til byggeplassen kommer på ca. 80 kr. pr. kubikmeter. I det hele komme transporten av materialene på ca. 2 000 kr.»
Bygging av tårnet på Linnkleppen skogbrannvaktstasjon i 1934. Fotografiet viser reising av noe som synes å være lange forskalingskasser med kvadratisk tverrsnitt. Forskalingskassene skulle brukes under støping av beina til tårnet. I bakgrunnen skimtes den brannvaktstasjonen det nye tårnet skulle erstatte: Ei lita hytte med saltak på et stolpeverk et par meter over bakken.
Det første brannvakttårnet på Linnekleppen, som ligger 327 meter over havet på grensa mellom Degernes og Øymark, ble bygd i 1908. Det opprinnelige tretårnet ble altså erstattet av et betongtårn i 1934. Dette ble det av norske brannvakttårn som var lengst bemannet.
Title«Linnekleppen, Marker, Østfold» (Innskrift på kanten av 6X9-negativ)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».