Flåte- eller moseapparat ved Tinnålensa, der Tinnåa renner ut i nordenden av Heddalsvatnet, ved industristedet Notodden. Her ble tømmeret fra bygdene ovenfor samlet og sortert i e ...
Flåte- eller moseapparat ved Tinnålensa, der Tinnåa renner ut i nordenden av Heddalsvatnet, ved industristedet Notodden. Her ble tømmeret fra bygdene ovenfor samlet og sortert i et vifteformet anlegg og deretter ført inn på denne flytende innretningen for bunting. Arbeidet ved lenseanlegget besto kort sagt i følgende: Mannskapene sørget for alle stokker med samme merke ble ledet med det svake strømdraget i vannet mot samme «lomme». Når lommene begynte å fylles ble de åpnet i den ytre enden, slik at tømmeret drev mot mosemaskinen med kjerratene. Her ble tømmeret haket inn på de endeløse kjerratbåndene og trukket opp på den 29 meter lang flåten vi ser fotografiet. Midt på flåten var det en plattform der det sto lensekarer med «lunnær» (stokker) som de brukte til å vippe tømmeret fra kjerraten og ned på skråplan på begge sider. Dermed rullet stokkene ned i avgrensete bassenger, som ble kalt «klubbedokker». Her ble tømmeret buntet sammen med vaier. Dermed var det klart for sleping, over Heddalsvatnet, gjennom Sauerelva, videre over Norsjø mot Løveidkanalen og Skien. Dette anlegget ble bygd i midten av 1890-åra etter mønster fra et tilsvarende anlegg ingeniør Ragnvald Bødtker hadde fått bygd i Haldenvassdraget noen år tidligere. Dette fotografiet er tatt under ei fløtingsbefaring sommeren 1921. Anlegget var i drift til 1970, da fløtinga i Tinnåa ble avviklet etter etableringa av bedriften «Tinn Trelast», som ville kjøpe mesteparten av tømmeret fra bygdene som soknet til dette vassdraget. Etter 1970 ble imidlertid Nesøya, like ved Tinnålensa, en av de viktigste tømmerterminalene i Skiensvassdraget.
Subject
Flåte- eller moseapparat ved Tinnålensa, der Tinnåa renner ut i nordenden av Heddalsvatnet, ved industristedet Notodden. Her ble tømmeret fra bygdene ovenfor samlet og sortert i et vifteformet anlegg og deretter ført inn på denne flytende innretningen for bunting. Arbeidet ved lenseanlegget besto kort sagt i følgende: Mannskapene sørget for alle stokker med samme merke ble ledet med det svake strømdraget i vannet mot samme «lomme». Når lommene begynte å fylles ble de åpnet i den ytre enden, slik at tømmeret drev mot mosemaskinen med kjerratene. Her ble tømmeret haket inn på de endeløse kjerratbåndene og trukket opp på den 29 meter lang flåten vi ser fotografiet. Midt på flåten var det en plattform der det sto lensekarer med «lunnær» (stokker) som de brukte til å vippe tømmeret fra kjerraten og ned på skråplan på begge sider. Dermed rullet stokkene ned i avgrensete bassenger, som ble kalt «klubbedokker». Her ble tømmeret buntet sammen med vaier. Dermed var det klart for sleping, over Heddalsvatnet, gjennom Sauerelva, videre over Norsjø mot Løveidkanalen og Skien. Dette anlegget ble bygd i midten av 1890-åra etter mønster fra et tilsvarende anlegg ingeniør Ragnvald Bødtker hadde fått bygd i Haldenvassdraget noen år tidligere. Dette fotografiet er tatt under ei fløtingsbefaring sommeren 1921. Anlegget var i drift til 1970, da fløtinga i Tinnåa ble avviklet etter etableringa av bedriften «Tinn Trelast», som ville kjøpe mesteparten av tømmeret fra bygdene som soknet til dette vassdraget. Etter 1970 ble imidlertid Nesøya, like ved Tinnålensa, en av de viktigste tømmerterminalene i Skiensvassdraget.
Title
«Notodden.» (Innskrift under kopi av fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 65)
Fotografs tittel
Dette fotografiet inngår i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og de organisatoriske forløperne Fredrikstad tømmerdirektion og Christiania tømmerdirektion. Da det ble klart at fløtinga i Glommavassdraget skulle avvikles i midten av 1980-åra var administrasjonen og styret for virksomheten opptatt av at mange av levningene etter virksomheten skulle tas vare på for ettertida, som minner om næringsaktivitet som hadde hatt stor betydning, både både i lokalt og nasjonalt perspektiv. Man samarbeidet også med Norsk Skogbruksmuseum om dokumentasjon av aktiviteten de siste par fløtingssesongene - et arbeid museet kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotograf Ole-Thorstein Ljøstad var hovedaktører i dette prosjektet, som ble avsluttet med bokutgivelsen «Fløting gjennom århundrer – Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget» (1998). De materielle levningene etter fløtingsvirksomheten ble dels tilbudt tilbakeført til grunneiere eller museer, dels revet og fjernet, slik vassdragsloven forutsatte. Det store arkivet etter virksomheten ble overlatt til Riksarkivet, som valgt å la det bli liggende i kontorbygningen på fløtingssenteret Lund på Fetsund i Akershus. Her ledet Øivind Vestheim det første ordningsarbeidet, som seinere er fortsatt av medarbeidere ved det museet som vokste fram ved Fetsund lenser i åra som fulgte. Fotosamlinga, som består av 72 album, samt en del løskopier og noe negativmateriale, ble overlatt til Norsk Skogmuseum. Motivene er i hovedsak fra Glomma-fløtinga, men det finnes også en del opptak fra befaringsreiser fløtingsfunksjonærene gjorde i andre vassdrag. Fotograf Ole-Thorstein Ljøstad reproduserte en del av motivene med mellomformatkamera og svart-hvitt-film, Samlinga ble stikkordmessig registrert i museets første elektroniske registreringsprogram (Dataflex). Disse registreringene er seinere konvertert over i nyere programversjoner. Medarbeidere fra Norsk Skogmuseum har seinere forsøkt å styrke den faglige kvaliteten på en del av registreringene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».