License information
-
License
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
-
Photo: Westby, Hans Fredrik / Anno Norsk skogmuseum
Fra lenseanlegget i Eidet, der tømmeret fra 1906 av ble løsfløtet fra Isnesfjorden gjennom en tømmertunnel i berget ned til denne lensa, er virket ble buntet igjen og slept til kjø...
Tømmertunnelen fra Isnesfjorden i Glommas vestre løp ble prosjektert med sikte på at fløterne i denne delen av vassdraget skulle kunne gjøre seg så god nytte av de tilgjengelige va ...
Tømmertunnelen fra Isnesfjorden i Glommas vestre løp ble prosjektert med sikte på at fløterne i denne delen av vassdraget skulle kunne gjøre seg så god nytte av de tilgjengelige vannmengdene som mulig. Vann var nemlig en knapphetsfaktor, og fløtinga gjennom Sølvstufoss var en flaskehals i fløtinga. Arbeidet med den 3 170 meter lange tømmertunnelen, hvorav 2 602 meter skulle gå gjennom fast fjell, ble påbegynt i sommeren 1906. Opprinnelig hadde ingeniørene anslått at det ville ta fire-fem år å sprenge ut den delen av tunnelen som skulle gå i fjell. De tenkte seg da at det skulle sprenges fra begge sider av fjellet. De bestemte seg imidlertid for å gå ned med to synkesjakter. På denne måten kunne det sprenges fra flere fronter, og anleggstida kunne reduseres til drøyt to år. Fallet mellom Isnesfjorden og Visterflo er på cirka 20 meter, noe som gav tømmerrenna et fall på cirka 1:155. I tunnelen ble det lagt ei vanlig tømmerrenne av tre, men ved inntaket fra Isnesfjorden måtte det til ei leddet, regulerbar jernrenne som var 30 meter lang for å kunne justere vanniføringa i tømmerrenna etter vannstanden i fjorden. I forkant av inntaksåpningen til tunnelen var det også en cirka 300 meter lang tautransmisjon som ble brukt til å hente tømmer fra opplagsplassene på fjorden. Samtidig med bygginga av tømmertunnelen ble det bygd nye lenseanlegg i nedre Glomma, først ved Nes (1908), seinere ved Glennetangen (1936). Ved disse anleggene ble tømmeret sortert etter påslåtte øksemerker, slått sammen i moser (bunter med vaierbind) og slept enten til Oppsund i det østre elveløpet eller hit til Svartedal eller Toppen. Fløtinga på denne siste strekningen var for øvrig ikke enkel, for det var stedvis grunt. Særlig ved Trøsken ble det arbeidet for å mudre og gjøre løpet lettere farbart. Ved utløpet av tømmerkanalen, ved Eidet, ble det bygd et lenseanlegg med to ledelenser og to mosemaskiner. Derfra ble mosene slept med båter gjennom Rolvsøysund til bedrifter, både fra Greåker og sørover mot Fredrikstad og ellers i Oslofjord-området.
About the object
- Identifier SJF.1990-04837
- Avbildet sted Norge Østfold Tune Eidet
- Specific subject terms Landskap Tømmerfløting Tømmertunnel Lense Bebyggelse
- Subject Fra lenseanlegget i Eidet, der tømmeret fra 1906 av ble løsfløtet fra Isnesfjorden gjennom en tømmertunnel i berget ned til denne lensa, er virket ble buntet igjen og slept til kjøpere i den delen av Glomma som lå nedenfor Sarpsfossen eller til bedrifter langs Oslofjordkysten. I forgrunnen ser vi fløtere som retter tømmer med haker, noen fra pongtonger langsmed innløpet til kammeret og to fra ei stålbru over anlegget. I bakgrunnen, til venstre for den nedre, åpne delen av tømmerkanalen ligger det en kapelliknende teglsteinsbygning, som opprinnelig huset anleggets egen kraftstasjon. Seinere, etter at anlegget fikk energi fra eksterne, større kraftanlegg, ble denne bygningen ominnredet til snekkerverksted (mot tømmerrenna) og smie (i den andre enden, til venstre på dette fotografiet). Til høyre for tømmerrenna ligger en kvitmalt bygning med en ark som bidrar til at i hvert fall den sentrale delen av bygningene fikk to fulle etasjer. Dette var kontorbygningen ved Eidet lense. Litt lengre nede, til høyre i bildeflata, ligger en låveliknende bygningskonstruksjon i bordkledd bindingsverk. Denne bygningen er reist over ett av to såkalte mosekamre, der ingeniørene i Fredrikstad Tømmerdirektion opprinnelig tenkte seg at det skulle være mulig å mose tømmeret med tyngdekraftens hjelp, uten å investere i mosemaskiner. Konstruksjonen fungerte ikke etter intensjonene. Dermed ble det to mosemaskiner også ved dette anlegget. Seinere ble denne bygningskonstruksjonen reist over et av mosekamrene, som et redskaps- og materiallager. Høyere oppe i den åpne delen av renneløpet skimter vi ei bru. Ved brua var det en kontrollstasjon i ei lita bu (som ikke er synlig på dette fotografiet) med telefonforbindelse til tømmerinntaket ved Toppen på den andre sida av berget. På denne måten kunne påstikkinga stanses dersom det var tekniske problemer i tømmertelefonen eller nedenfor, og det kunne utveksles informasjon om når det kom nye merker. Mannen som betjente kontrollstasjonen kunne da, ved hjelp av en klaff, lede ”neste merke” (virke som skulle til en annen kjøper) over mot den andre mosemaskinen. Dette fotografiet skal være tatt i forbindelse med en ekskursjon Norsk Fløtningsforbund arrangerte til lenseanleggene i nedre del av Glomma på ettersommeren i 1963.
- Type Photograph
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».