100
Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Den øvre delen av ”maskineriet” besto av en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot et skråplan litt lengre nede. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i renna. Her var det også et vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt. Dette fotografiet viser nettopp disse strømskapende skovlhjulene og en tilstøtende flåtegang med rekkverk. Ifølge veteraner fra Glennetangen skal skovlene ha vært meget effektive, men antakelig også meget energikrevende. Det antydes at det ble brukt en tjue hesterkrefters elektrisk motor. Bakenfor skimter vi sidekarmene på den nevnte ”brua” (skråplanet). Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt ”Søkke’”) hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet ”skrens”. Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, og det var planer om ytterligere to. Etter cirka fem år skal enn av rettemaskinene fra Glennetangen ha blitt flyttet til Fetsund lenser. Fotografiet ble tatt i samband med en ekskursjon Norsk Fløtningsforbund arrangerte til nyanlegget på Glennetangen på ettersommeren 1963.
Photo: Westby, Hans Fredrik / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo