Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Noe høyere oppe i motstrøms retning (bak fotografen) var det en serie roteren...
Moderniseringa av leseanlegget på Glennetangen i begynnelsen av 1960-åra var et ledd i et storstilt rasjonaliseringsprosjekt for hele tømmerfløtinga i Glomma. Glomma fellesfløting ...
Moderniseringa av leseanlegget på Glennetangen i begynnelsen av 1960-åra var et ledd i et storstilt rasjonaliseringsprosjekt for hele tømmerfløtinga i Glomma. Glomma fellesfløtingsforening ønsket å forenkle merkinga og sorteringsarbeidet. Fra å sortere tømmeret etter 35-40 ulike øksemerker ønsket fløtingsadministrasjonen å gå over til fargemerking og kun fire sortimenter, som ble markert med ulike farger (maling). Det største sortimentet, midtmålt gran til produksjon av sulfittcellulose (cirka to tredeler av virket) gikk uten farge, toppmålt gran fikk gule fargemerker, småfuru (sulfattømmer) fikk kvite malingsflekker. Det øvrige – som omfattet skurslip og ymse spesialsortimenter – skulle påslås grønne malingsflekker. Med denne forenklete merkinga kunne både lenseanlegget og bemanninga forenkles betydelig. Lengden på sorteringsanlegget ble redusert fra cirka 2 000 meter til 1 100 meter, og antall sorteringsbåser ble redusert fra cirka 120 til 42. Det grønnmerkete tømmeret – spesialsortimentene, som utgjorde cirka fem prosent av totalvolumet –ble tatt ut først og sortert like omhyggelig etter øksemerker, slik lensearbeiderne alltid hadde sortert tømmer på Glennetangten. Etter at det grønnmerkete tømmeret var tatt ut, gikk man løs på det gulmerkete, og så det kvitmerkete. Tømmer uten fargemerking fikk gå mer eller mindre fritt rett til mosemaskinene uten noen form for manuelle inngrep. En del tre meters grankubb ble imidlertid automatisk utsortert ved rettemaskinene og ledet til en spesiell, liten mosemaskin. Forenklinga av sortimentsystemet og det nye, automatiske retteanlegget gjorde det mulig å redusere bemanninga, fra cirka 270 mann før til snaut 120 mann etter at nyanlegget ble satt i drift, i 1963. Effektiviteten økte imidlertid voldsomt. I 1962 ekspederte anlegget 45-47 stokker er mann i timen, til 118 stokker per mann i timen i 1964. Størst var bemanningsreduksjonen og effektivitetsøkningen i sorteringsavdelingen. De fire (av opprinnelig fem) gjenværende sorteringsmaskinene ble på en måte flaskehalser i systemet, men også der økte effektiviteten etter at det ble installert vaiertrekk som dro tømmeret raskere enn før inn i mosekamrene maskinene.
Subject
Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Noe høyere oppe i motstrøms retning (bak fotografen) var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei ”bru” – det skråplanet vi ser på dette fotografiet. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i renna. Her var det også et vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt. Dette fotografiet er tydeligvis tatt under en befaring på nyanlegget. Da dette ble tatt sto grupper av velkledde menn – antakelig representanter for styret og funksjonærstaben i Glomma fellesfløtingsforening – og betraktet tømmerets gang opp det nevnte skråplanet. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt ”Søkke’”) hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet ”skrens”. Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. I bakgrunnen på dette fotografiet skimter vi en stolpekonstruksjon som bærer en transformator som var viktig for strømforsyninga til anlegget. Bak sidekarmen på den venstre sida av ”brua” skimter vi også en av lenseanleggets utedoer. Fotografiet skal være tatt i forbindelse med Norsk fløtningsforbunds befaring ved dette lenseanlegget på ettersommeren 1963.
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».