Julussa et et sidevassdrag til Glomma i Elverum og Åmot i Hedmark. Elva renner fra Bergesjøen til Mælfallet, umiddelbart før den renner sammen med Rena, en strekning på 32 kilomte ...
Julussa et et sidevassdrag til Glomma i Elverum og Åmot i Hedmark. Elva renner fra Bergesjøen til Mælfallet, umiddelbart før den renner sammen med Rena, en strekning på 32 kilomter. Cirka 2/3 av denne strekningen ligger i Elverum, resten i Åmot. Julussa tar opp i seg to andre fløtingsvassdrag, Røta og Ringsåsbekken, ved det såkalte Røtoset. Julussa renner gjennom den svakt nordvesthellende Julussdalen. Vannføringa var i minste laget med tanke på tømmerfløting, sjøl i den beste snøsmeltingsperioden om våren. Derfor var det nødvendig å magasinere vann i dammer. Tidlig på 1900-tallet hadde Julussa fem slike reservoarer: Bergesjøen, Ringlidammen, Høymodammen, Brattveltdammen og Mørstaddammen. I tillegg lå Gammelbudammen der hvor Røta og Ringsåsbekken møttes. Dessuten skal passasjen mellom Ryssjøen og Julussa ha vært kanalisert og regulert, men det er usikkert i hvilken grad vann fra denne lille innsjøen ble brukt til fløtingsformål. De eldste fløtingsinnretningene i vassdraget (den eldste Bergesjødammen bl. a. ) skal ha vært bygd av Christiania Tømmerdirektion, men den nye fløtingsloven i 1854 forutsatte at det skulle dannes åstyrer i sidevassdragene. Skogeierne langs Julussa fikk organisert eget styre i 1856. Åstyret organiserte fløtinga i vassdraget til 1953, da de lokale skogeierne aksepterte Glomma fellesfløtingsforenings tilbud om overtakelse. Fellesfløtingsforeningen drev fløtinga i vassdraget fram til 1969, på slutten med svært små fløtingskvanta.
SubjectTømmermåling ved Nabbsetbrua i Åmot i Hedmark i mars 1921. Fotografiet er tatt på ei snødekt flate, enten et engareal eller et islagt vassdrag. Her var tømmeret framkjørt med hest fra hogstteigene i skogen og lagt i såkalte «flakvelter». Flakene eller floene besto av tømmerstokker som var lagt parallelt og tett, i ett lag, vinkelrett på et par underlagsstokker. Dette var en ypperlig tilleggingsmåte i den forstand at tømmermålerne, som skulle besiktige, klassifisere, måle og merke leveransen, kunne få lett adgang til hver enkelt stokk. Her hadde det imidlertid kommet en god del snø etter at tømmeret ble lagt i flaker, før målerne kom. I slike tilfeller skulle helst snøen måkes eller sopes vekk før målinga kunne starte, noe som naturligvis var besværlig. På flata i forgrunnen arbeidet fem voksne menn og en unggutt med måling av tømmer. Ei roko som sto i snøen sentralt på bildet viser at målerne her har hatt behov for å spa litt for å kunne utføre målinga. Mann nummer to fra høyre sto åpenbart og fører innformasjon om antall, dimensjoner og tømmerklasser inn i ei stikkbok. I bakgrunnen en strand- eller elvebakke med ore- og granskog. Nabbsetbrua var et gardsbruk ved fløtingsvassdraget Julussa der det åpenbart må ha vært en velteplass for fløtingsvirke.
Title«Nabsetbroen mars 1921.» (Innskrift på albumblad med opplimt kopi av fotografiet - GFF-album 13.)
Etter at fløtinga i Glomma var avviklet i 1985 ble det igangsatt en prosess for å ta vare på organisasjonens arkiver. Dette ble løst slik at papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, men de ble fortsatt liggende i det gamle arkivrommet på Fetsund lenser. Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum bidro med kompetanse i forbindelse med ordningen av materialet. Disse oppgavene er seinere overtatt av personalet ved museet som vokste fram på Fetsund lenser. Fotomaterialet etter Glomma fellesfløtningsforening ble overdratt til Norsk Skogbruksmuseum og flyttet til Elverum. Dette bildet er fra album nr. 13 i en serie på 72. Museet har også overtatt negativsamlinga etter Glomma fellesfløtingsforening.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».