«Utislag ved Fugelsanden 13/6 - 1941 Osen»

Den 9. juni 1941 hadde avisa Hamar Stiftstidende dette oppslaget om skogeiernes frustrasjon over den situasjonen den nye reguleringa av Osensjøen skapte:

«Skogeierne ved Osensjøen søker erstatning hos Brukseierforeningen.
Over 80 procent av tømmeret ligger på land på grunn av reguleringen. Foreløpig utislag for egen regning.
Forholdene i Osensjøen er på grunn av reguleringen blitt helt uholdbare for skogeierne som driver tømmer til sjøen. Vi nevnte forleden at det er opptil 500 meter fra den gamle strandlinje og ut til sjøen, og det er strekninger som nu ligger helt bare og hvor det ligger tusenvis av tylfter med tømmer. Tømmerdireksjonen har henstillet til skogeierne å gå til utislag av tømmeret, men skogeierne på sin side kvier sig selvsagt for dette store ekstraarbeide med å slepe tømmeret nær en halv kilometer. Det er tvilsomt om det i det hele tatt lar sig gjøre å få ut alt tømmeret. Skogeierne har iallfall protestert mot å gjøre ekstraarbeide uten godtgjørelse. I sakens anledning var det lørdag et møte i Osen hvor blandt andre overrettsakfører Bentsen fra Elverum, som medlem av skjønnet for Osenreguleringen, samt fløtningsinspektør Thurmann, Rena, var tilstede. Efter herrenes råd vedtok skogeierne å slå tømmret uti for egen regning og risiko, men de besluttet samtidig å nedsette et arbeidsutvalg bestående av Olav Mykleby, Rena, forstkandidat Hovie, Nordre Osen og P. Storsveen, Søre Osen, til å forhandle med Brukseierforeningen om erstatning.
En del av skogeierne har efter hvad vi får oplyst allerede fått erstatning for merarbeide for utislag på grunn av reguleringen, men ingen hadde da trodd at saken skulde få slike dimensjoner og det er også bare et fåtall av dem som har fått erstatning.»

Den 15. august 1941 kunne man lese denne notisen i Hamar Stiftstidende:

«Ennu intet opgjør for utislaget i Osensjøen.
Skogeierne med tømmer til Osensjøen fikk iår ekstrautgifter med å slepe tømmeret til dels flere hundre meter over land for å få det på sjøen. Ekstra-arbeidet skyldtes senkningen av sjøen. De har gjort krav på godtgjørelse hos brukseierforeningen, men har ennu ikke fått noget svar. Efter hvad vi erfarer vil det om kort tid bli holdt et møte av skogeiernes arbeidsutvalg i denne sak.»
Fotografert 6. juni 1941.

Den 5. august 1941 omtalte avisa Østlendingen denne saken slik:

«Fløtningen av tømmeret fra Osen begynte igår.
En regner med at alt tømmer vil komme fram. Stort strev og mye utgifter med utislaget.
Som kjent har det vært store vanskeligheter for tømmereierne i Osen iår. Tømmeret blev på grunn av den lave vannstand i Osensjøen liggende langt innpå land, tildels flere hundre meter, og utislaget er blitt en svær affære, som har kostet mye både av arbeide og penger. Nå er det imidlertid ferdig, bortsett fra litt tømmer i Valmen, og igår begynte man å slippe tømmeret på elven. Arbeidet gikk greit unna og vil ikke ta lang tid.
En tømmereier som vi snakket med mente at også fløtningen i Osa vilde gå greit fra hånden og at det vilde lykkes å få fram hele tømmerpartiet, som er på 30-40 000 tylfter. Det er fremdeles eksepsjonelt lite vann i Osensjøen. Fløtningen i vassdraget har aldri vært utført så sent som i år.»

Den 11. september 1941 skrev Østlendingen dette:

«Tømmeroppgjøret i Osen.
Store trekk for utislaget.
Som kjent har det på grunn av den lave vannstand i Osensjøen været store vanskeligheter med utislaget av tømmeret, og det er oppstått en tvist om hvem som skal betale utgiftene. En av de interesserte skogeiere fortalte i går at tømmeroppgjørene, som nå er kommet, viser at det er foretatt store trekk for utislaget, det er mange som har fått trukket flere hundre kroner. Den komité som er valgt skal ha møte med det første for å behandle saken.»

Den 22. oktober 1941 ble saken fulgt opp med nok en notis i avisa Østlendingen:

«Tømmertillegget ved Osensjøen.
Brukseierforeningen skal ta standpunkt til skogeiernes krav.
Som kjent er forholdene for tømmertillegget ved Osensjøen blitt forverret som følge av reguleringen, og skogeierne hadde store ekstrautgifter i år for å få tømmeret uti. De har derfor ment å ha krav på å få utgiftene refundert av Brukseierforeningen. Den nedsatte komité hadde forleden en konferanse med Brukseierforeningens direktør og la her fram sitt syn på saken, som nå vil bli forelagt foreningens styre. Før Brukseierforeningens svar foreligger vil det ikke bli foretatt noe ytterligere fra tømmerleverandørenes side.»

Tirsdag 10. mars 1942 kunne Hamar Stiftstidende melde dette:

«Mot enighet om utislaget i Osensjøen.
I fjor fikk som man vet skogeierne til Osensjøen en ekstra utgift på utislag av sitt tømmer på grunn av nedtappingen av sjøen. Skogeierne har gjort krav gjeldende hos Glommen og Laagen Brukseierforening om refusjon for sitt utlegg og det har vært ført underhandlinger. Etter hvad vi har bragt i erfaring synes det å bære mot en løsning. Brukseierne vil at skogeierne skal bære endel av utgiftene mot at den selv bærer en langt større anpart. Dette av hensyn til konsekvensene. Skogeierne synes dog for konsekvensenes skyld at foreningen burde bære alle utgifter, men det er allikevel ikke usannsynlig at saken ordner seg i nær fremtid.»

Etter den vanskelige 1941-sesongen ble oppsto det en diskusjon om ansvarsforholdene rundt fløtinga på Osensjøen. Den 11. mars 1942 skrev avisa Østlendingen dette:

«Direksjonsfløtning i Osensjøen.
Spørsmålet er under ventilering. En avgjørelse – også når det gjelder avgiften – i Fellesfløtningens generalforsamling.
Vi har hørt et forlydende om at spørsmålet om hvorvidt Osensjøen skal betraktes somdireksjonsvassdrag har vært oppe til behandling. Det fortelles at ifølge en gammel kontrakt skulde Christiania Tømmerdirektion i sin tid ha påtatt seg fløtningen inntil videre mot en bestemt avgift. Innen tømmerdireksjonen har man hevdet at Osensjøen ikke kan betraktes som direksjonsvassdrag, mens skogeierne har oppfattet vassdraget som sådant, og nå skulde det altså forestå en avgjørelse av dette spørsmål.
Etter hvad vi får opplyst på vel orientert hold er det riktig at saken er under ventilering, men noen avgjørelse kan ikke ventes før det holdes generalforsamling i Glomma Fellesfløtingsforening. Spørsmålet vil da i første rekke bli om Osensjøen skal anerkjennes som direksjonsvassdrag, og – hvis man går med på dette – om den nåværende avgift skal bortfalle. Saken har adskillig betydning for tømmerleverandørene i Osen og omfattes derfor som rimelig kan være med stor interesse.»

Den 28. april 1942 orienterte Østlendingen om utfallet av denne saken:

«Lite fløting enda i Sør-Østerdal.
Osensjøen innlemmes i fløtningsforeningen som hovedvassdrag. Innlensningsavgiften i Storsjølen og Lomnessjøen bortfalt.
På årsmøtet i Glommen fellesfløtningsforening forrige mandag ble det etter hva vi erfarer truffet en viktig beslutning, idet Osensjøen ble innlemmet som hovedvassdrag. Advokat Sverre Krog bekrefter på vår henvendelse at et slikt vedtak ble fattet. Alle skogeiere til Osen skal heretter betale 5 øre pr. kbm. til fløtningen i Søndre Osa, til åforbedringsarbeider. Ytterligere skal det for tømmer til Lilleosen betales 20 øre pr. kbm. Denne overenskomst er oppsigelig med et halvt års varsel. Det gjøres nå henvendelse til leverandørene om saken.
I og med dette vedtak er det en meget gammel ordning som faller bort, den stammer nemlig fra 1868, da Glommen fellesfløtningsforening overtok fløtningen i Osen og Søre Osa. Det er tidligere betalt en avgift på 27 øre pr. tylft for alt tømmer fra dammen gjennom Søre Osa, 13 øre pr. tylvt levert på Søre Osa, 34 øre levert på Valmen, 44 øre levert nordenfor Hammeren og 54 øre levert sønnenfor Hammeren. Da Brukseierforeningen overtok dammen ble sløifet de 13 øre til vedlikehold av dammen.
Ved henvendelse til fløtningsinspektør Thurmann får vi opplyst at et i år også er fattet et annet vedtak av interesse for dette distrikt. Det har tidligere vært en innlensningsavgift på 7 øre pr. tømmertylvt i Storsjøen og Lomnessjøen. Denne avgift er nå bortfalt.
Herr Thurmann opplyser forøvrig at det er lite fløting igang i Sør-Østerdal nå, praktisk talt ingen ting. Man var begynt i noen tverrelver, men måtte slutte igjen på grunn av vannmangel. Og det er fremdeles svært lite vann i vassdragene.»

Fotografert 13. juni 1941.

Emneord: Skogbruk, fløting

Collapse text