Direksjonsmiddag for funksjonærer i Glomma fellesfløtingsforening i lensebestyrerboligen Soltun ved Nes lenser i Skiptvet. Selskapet ble holdt 19. desember 1953. Det samlet en del sentrale skikkelser i organisasjonen, i hvert fall blant dem som hadde sitt virke i den nedre delen av vassdraget. Dette fotografiet er ett av tre, som er tatt ved et digert bord med kvite linduker, kandelabrer med levende lys, samt en omfangsrik blomsteroppsats midt på bordet. Direksjonsmiddagen var åpenbart et herreselskap. På dette fotografiet ser vi fire herrer ved den ene sida av bordet (til venstre) og tre på motstående side. Bak de sistnevnte står vertinna. Alle de mannlige gjestene er kledd i mørke dresser med kvite skjorter og slips. På motsatt side av bordet (i forhold til fotografens opptakssted) sitter Knut Eriksen til venstre. Ifølge informant Per Folkestad var han først sjåfør for Glomma fellesfløtingsforenings direksjon i Oslo, seinere kontorist hos lensebestyreren i Eidet i Tune. Folkestad kan ikke helt forstå hvorfor Eriksen har fått denne bordplasseringa, men han sitter ved siden av verten for selskapet, lensebestyrer Johannes Skjørten. Bak Skjørten står hans kone, Anna Skjørten. Hun ser ut over bordet, antakelig for på vertinnes vis å forsikre seg om at gjestene har det bra og for å danne seg et inntrykk av hvor langt de hadde kommet i måltidet. Bak fru Skjørten ser vi inn i ei anna stue. I taket hang ei stjerne, som antakelig var en markering av den nært forestående julefeiringa.

Direksjonsmiddagen i 1953 var åpenbart en begivenhet fort verskapet i lensebestyrerboligen på Nes og deres medhjelpere. Kristin Lyhmann, som har bodd i lensbestyrerboligen etter at Fellesfløtingsforeningen flyttet lokaladministrasjonen til Glennetangen og solgte husene på Nes til hennes far, har hørt mye om selskapet der dette fotografiet ble tatt. I en e-post til Norsk Skogmuseum 21. oktober 2010 forteller hun følgende om noen av aktørene: «Johannes Haltuff, sjåfør og altmuligmann for Skjørten, hentet de fine herrer og måtte holde vinterveien åpen ved å kjøre mellom Solnes og "hovedveien" mens festen pågikk - for så å kjøre de beduggede herrer hjem igjen. Han hadde ellers vært med på tilretteleggingen av huset for gjestebudet. .... Ingrid Langnes, kokka som ikke var ferdig med jobben før ved 4-5-tida i vinternatta, og måtte gå hjem alene uten veilys, uten måking - og gråt seg fram i dyp snø. .... Solveig Skaar, som hjalp kokka på kjøkkenet, og som hadde lånt morens tallerkner til festen. En stolthet i Skaar-familien var at de hadde samme servise som selveste bestyreren. .... Broren hennes, Arne Skaar (han som skulle utnevnes til bestyrer da lensa var planlagt nedlagt i 1959), som med stolthet fortalte om hvordan han hadde mottatt Skjørtens befalinger om hvor stort bord som skulle snekres, om hvordan bordpynten på midten skulle danderes. Arne fortalte hvordan Skjørten beregnet 60 cm per gjest, og bestilte nytt bord som akkurat passet for selskapet! Det var også centimetermål på hvor god plass damene som serverte skulle ha mellom veggen og stolryggene, for å komme fram til alle. Arne ga også ordrene videre til snekkeren på saga (etter minnet tror jeg det var Johannes Eng), og til Johannes Haltuff, som var den så alltid måtte utføre ordrene. Solveig og Arne ymtet også ting om hvordan festen forløp, men etter noen glipp, holdt de seg for munnen og beskyttet herskapet sitt. Arne gav ellers tvetydige meldinger om hvorvidt han satt ved bordet eller ei. På den ene siden sa han at her satt utelukkende direksjonen. På den annen side var det klart at han var med i planleggingen til minste detalj og til siste øyeblikk. Og at han visste hvordan festen forløp. Klasseforskjellen og smerten ved den, var til å ta og føle på i intervjuene jeg hadde med dem som hadde stått nærmest huset her...»

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to