«Gamle Nylibakkvelta 8/4-52. Tømmeret slått rett på»
Vinteropptak av tømmervelte i Hovda-vassdraget i Åmot i Østerdalen. Fotografiet er tatt på tvers av et is- og snødekt elveleie mot en forholdsvis bratt elveskråning, der barket tø ...
Vinteropptak av tømmervelte i Hovda-vassdraget i Åmot i Østerdalen. Fotografiet er tatt på tvers av et is- og snødekt elveleie mot en forholdsvis bratt elveskråning, der barket tømmer øyensynlig er rullet ned mot elveleiet i løpet av vinteren. Stokkene ligger noe hulter til bulter, men i hovedsak parallelt med vassdragets strømretning. Bakenfor velta, øverst til høyre i bildeflata skimtes forholdsvis tett granskog. Bildet ble tatt i april 1952. Dette var en måte å levere tømmer på som Glomma fellesfløtingsforening ønsket å komme bort fra på dette tidspunktet, jfr. SJF. 1990-00300. Hovda og dens sideløp har et samlet nedslagsfelt på drøyt 190 kvadratkilometer. Elva er fløtbar fra innsjøen Storhovden og nedover, men tømmer som ble levert på den øvre delen av denne strekningen nådde ikke alltid fram til Glomma i løpet av en sesong. Først fra sammenløpet med sideelva Hemla og østover ble fløtinga i Hovda ansett for å være «årssikker».
Subject
Vinteropptak av tømmervelte i Hovda-vassdraget i Åmot i Østerdalen. Fotografiet er tatt på tvers av et is- og snødekt elveleie mot en forholdsvis bratt elveskråning, der barket tømmer øyensynlig er rullet ned mot elveleiet i løpet av vinteren. Stokkene ligger noe hulter til bulter, men i hovedsak parallelt med vassdragets strømretning. Bakenfor velta, øverst til høyre i bildeflata skimtes forholdsvis tett granskog. Bildet ble tatt i april 1952. Dette var en måte å levere tømmer på som Glomma fellesfløtingsforening ønsket å komme bort fra på dette tidspunktet, jfr. SJF. 1990-00300. Hovda og dens sideløp har et samlet nedslagsfelt på drøyt 190 kvadratkilometer. Elva er fløtbar fra innsjøen Storhovden og nedover, men tømmer som ble levert på den øvre delen av denne strekningen nådde ikke alltid fram til Glomma i løpet av en sesong. Først fra sammenløpet med sideelva Hemla og østover ble fløtinga i Hovda ansett for å være «årssikker».
Title
«Gamle Nylibakkvelta 8/4-52. Tømmeret slått rett på» (Innskrift under oppklebet kopi av fotografiet i album GF 19, fotografi nr. 93)
Dette fotografiet er hentet fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten tømmertransport til vanns hadde vært. En del installasjoner i og ved elver og innsjøer måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noen eiendommer og kulturminner ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum etter at fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Other information
Johs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».