«Nedre Bløtbuvelta 8/4-52. Sommer og vinterhugget om hverandre»
Fra Nedre Bløtbuvelta i Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma i Åmot i Østerdalen. Fotografiet viser barket tømmer som ligger i en elveskråning mot et is- og snødekt elveleie. ...
Fra Nedre Bløtbuvelta i Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma i Åmot i Østerdalen. Fotografiet viser barket tømmer som ligger i en elveskråning mot et is- og snødekt elveleie. Tømmeret ligger litt hulter til bulter, antakelig fordi det har rast noe. Ifølge teksten under en oppklebet kopi av fotografiet i album GF 19 (fotografi nr. 91) skal dette være ei blanding av sommer- og vinterfelt virke. Hovda med sidevassdrag har et nedslagsfelt på drøyt 190 kvadratkilometer. Det var mulig å fløte helt fra innsjøen Storhovden, men i den øverste delen av vassdraget var det langtfra sikkert at tømmeret nådde Glomma i løpet av første fløtingssesong. Først fra sammenløpet med elva Hemla ble fløtinga ansett for å være «sikker». På denne strekningen rant elva østover, og det var tett mellom velteplassene. Bløtbuvelta hadde trolig navn etter et skogshusvær som lå like ved velteplassen. Fotografiet ble tatt våren 1952. Dette året var det innmeldt 40 994 tømmerstokker til fløting i Hovda.
SubjectFra Nedre Bløtbuvelta i Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma i Åmot i Østerdalen. Fotografiet viser barket tømmer som ligger i en elveskråning mot et is- og snødekt elveleie. Tømmeret ligger litt hulter til bulter, antakelig fordi det har rast noe. Ifølge teksten under en oppklebet kopi av fotografiet i album GF 19 (fotografi nr. 91) skal dette være ei blanding av sommer- og vinterfelt virke. Hovda med sidevassdrag har et nedslagsfelt på drøyt 190 kvadratkilometer. Det var mulig å fløte helt fra innsjøen Storhovden, men i den øverste delen av vassdraget var det langtfra sikkert at tømmeret nådde Glomma i løpet av første fløtingssesong. Først fra sammenløpet med elva Hemla ble fløtinga ansett for å være «sikker». På denne strekningen rant elva østover, og det var tett mellom velteplassene. Bløtbuvelta hadde trolig navn etter et skogshusvær som lå like ved velteplassen. Fotografiet ble tatt våren 1952. Dette året var det innmeldt 40 994 tømmerstokker til fløting i Hovda.
Title«Nedre Bløtbuvelta 8/4-52. Sommer og vinterhugget om hverandre» (Innskrift under kopi av fotografiet i album GF 19, fotografi nr. 91)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. I forbindelse med avviklinga av Glomma fellesfløtingsforening ble den fotografiske samlinga organisasjonen hadde bygd opp overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album, samt en del løse papirkopier og noe negativmateriale. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert enkelte av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes, som nevnt, også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».