Jernbanebrua over elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen, Hedmark. Dette er ei fagverksbru av jern som krysse...
Hovda og dens sideløp har et samlet nedslagsfelt på drøyt 190 kvadratkilometer. Elva kommer fra innsjøen Storhovden. Derfra renner den først sørover på vestsida av Hovdsjøfjellet. ...
Hovda og dens sideløp har et samlet nedslagsfelt på drøyt 190 kvadratkilometer. Elva kommer fra innsjøen Storhovden. Derfra renner den først sørover på vestsida av Hovdsjøfjellet. Etter hvert forenes Hovda med elva Hemla, som kommer fra vest. Deretter renner vassdsraget østover inntil det når Glommas vestre bredd, mellom kommunesenteret Rena og Steinvik stasjon. Hovda var fløtbar fra Storhovden og nedover, en distanse på drøyt to mil, men tømmer som ble levert på den øvre delen av denne strekningen nådde ikke alltid fram til Glomma i løpet av en sesong. Først fra sammenløpet med sideelva Hemla og østover ble fløtinga i Hovda ansett for å være «årssikker». Dette fotografiet ble tatt i 1936. Seint på vinteren dette året ble det merket 22 580 tømmerstokker langsmed Hovda. I tillegg til dette skulle det fløtes cirka 600 stokker som var blitt liggende igjen etter forrige sesong. I 1936 var det bare 61 stokker som ikke nådde Glomma i løpet av fløtingssesongen. Året etter vedtok årsmøtet i fløtingsforeningen for dette vassdraget å gå over fra å beregne fløtingsavgiftene i Hovda etter volum - kubikkmeter - i stedet for etter antall - tylfter. Avgiftene fløtingsvirket ble belastet med økte sonevis med avstanden fra utløpet i Glomma. Laveste takst gjaldt fra Hovdoset oppover til Veltsæterbekken, videre opp til Arnestadvelta var det en litt høyere takst, og den høyeste avgiften betalte de som leverte tømmer mellom Arnestadvelta og Hemloset.
Jernbanebrua over elva Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma som danner kommunegrense mellom Åmot og Stor-Elvdal i Østerdalen, Hedmark. Dette er ei fagverksbru av jern som krysser elveløpet i ett spenn. Rørosbanen trasé over Hovda går cirka 200 meter fra denne sideelvas utløp i Glomma. Vi vet foreløpig ikke når dette fotografiet er tatt, men det er sikkert at isgang kunne true bruene som krysset den nedre delen av dette vassdraget. Våren 1928 gikk det galt. Den 30. april dette året meldte avisa «Østlændingen»:
«Lørdag middag gikk det en stor isgang i Hovda i Åmot. Veldige is- og tømmermasser kom veltende ned gjennem elven og tok med sig jernbanebrua. Begge brukarrene står igjen. Jernkonstruksjonene blev tatt av flommen og løftet vekk fra det ene brukar, mens de ennu hang igjen på det annet.»
Den 21. april 1934 meldte avisa Østlendingen dette om flom og isgang i Hovda:
«I Hovda på grensen mellem Åmot og Stor-Elvdal gikk det en større isgang i går ved middagstider. Store mengder av is og tømmer flommet over både veibrua og jernbanebrua. På veibrua blev rekkverket på den ene side revet vekk, men man fikk nokså raskt gjort brua farbar igjen. Jernbanebrua blev fylt med is og tømmer og toget blev endel forsinket innen man fikk ryddiggjort den igjen. Noen alvorlig skade blev det heldigvis ikke.»
Dette fotografiet kan være tatt ito år etter den sistnevnte hendelsen.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lenseanlegget på Fetsund. Dette fotografiet er hentet fra album 11 i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».