Fløtingstømmer, levert i flakvelter på isen på Storsjøen i Rendalen vinteren 1928. Flakveltene besto av barket tømmer som var lagt parallelt i "floer" på tvers av underliggende st...
Den 14. januar 1920 publiserte avisa Østlendingen denne kunngjøringa fra Kristiania Tømmerdirektion:
«I henhold til lovenes § 11 har direktionen bestemt, at der for kommende fløtn ...
Den 14. januar 1920 publiserte avisa Østlendingen denne kunngjøringa fra Kristiania Tømmerdirektion:
«I henhold til lovenes § 11 har direktionen bestemt, at der for kommende fløtningssaison ikke maa leveres tømmer paa is til Vormen og Glommen nedenfor Renas utløp. Alt tømmer til disse vasdrag maa leveres saa høit på land, at flommen ikke tar det. Bestemmelsen gjælder dog ikke tømmer, der leveres til skurfirmaer. Dispensationsandragender maa indsendes i betimelig tid, ledsaget av udførlig begrundelse til fløtningsinspektørterne.
Kristiania 10. august 1920.
Kristiania Tømmerdirektion»
Under et møte i Åmot bondelag i romjula 1935, der disponent Aarsrud i Glommens salgsforening holdt foredrag, oppsto det diskusjon om blant annet tømmertillegging på is. Lokalavisa Østlendingen refererte meningsutvekslingene om dette temaet slik:
«Chr. Skrokbæk [Christian Skrokbæk [1874-1959), gardbruker i Åmot] kom inn på de siste bestemmelser om tillegging av tømmer. Vi har nu fått forbud mot tillegging på vann gjeldene på praktisk talt alle åer i Sør-Østerdal. Det gjelder også for eksempel Nordre Osa, hvor tillegging på is er den absolutt beste fremgangsmåte for minst to tredjedeler av åa, – når man bare ikke legger til før litt ut på vinteren. På hvilken kåte er disse til dels meget meningsløse bestemmelser blitt til?
Overrettssakfører Krog [Aksel Olav Sverre Krog (1876-1952), overrettssakfører i Elverum) minnet om at søkketømmerkomiteens innstilling høsten 1934 foreslo skjerping av bestemmelsene om tillegging av tømmer. Efter forslag av måligens organisasjon – inspektører og distriktschefer – blev regler for de forskjellige vasdrag vedtat. Hvis det senere er sendt ut cirkulærer, så er det gjort som rene administrative forføininger. Det er klart at målingens direksjonsmedlemmer ikke kan sitte inne med spesiell lokalkjennskap til de mange åer og vann vi har i det store distrikt, og at vi derfor for en stor del må stole på målingens funksjonærer. Men er det noe som er galt, må det kunne forhandles for å få det rettet.
Skrokbæk gikk efter dette ut fra at det var tømmermålingens funksjonærer som hadde truffet bestemmelsen forsåvidt angår Nordre Osa. De må da kjenne dette vassdrag dårlig, fordi den bestemmelse som er truffet, er stikk motsatt av det som burde gjøres. Det fordyrer tilleggingen og gir dårligere tørk. …»
SubjectFløtingstømmer, levert i flakvelter på isen på Storsjøen i Rendalen vinteren 1928. Flakveltene besto av barket tømmer som var lagt parallelt i "floer" på tvers av underliggende strøstokker. Mange foretrakk denne tilleggingsmåten fordi den gjorde tømmeret lett tilgjengelig for måling og merking, og fordi den ofte gav høvelig tørk for tømmeret som lå i floene. Når underlaget var en isdekt innsjø, som her, kunne man imidlertid risikere at det oppsto kjøving, slik at stokkene etter hvert fraus ned i isen og ble vasstrukne og fuktige i forkant av fløtingssesongen. Dette vanskeliggjorde i så fall måling og merking, og kunne føre til at en del av tømmeret sank på sin veg nedover vassdraget når fløtinga tok til.
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».