«Bygging av Fetsund nye jernbanebru (1916? jfr. nr. 38)»
Kongsvingerbanen – den første mellomriksbanen mellom Norge og Sverige – ble åpnet høsten 1862. En av de store utfordringene i dette prosjektet var kryssinga av Glomma ved Fetsund, ...
Kongsvingerbanen – den første mellomriksbanen mellom Norge og Sverige – ble åpnet høsten 1862. En av de store utfordringene i dette prosjektet var kryssinga av Glomma ved Fetsund, like nord for innsjøen Øyeren. Den brua som sto klar ved åpningen var ei trebru som var bortimot 400 meter lang før den møtte steinkarene mot land. Trebrua kvilte på pæler med 5, 7 meters mellomrom. Den var, i samarbeid med vegmyndighetene, bygd så bred at den i tillegg til skinnegangen også kunne utstyres med en vegbane for gående og for hestekjøretøyer. Kombinasjonen av store flommer og betydelige tømmermengder som skulle passere brua var en trussel mot konstruksjonene. Det viste seg at tømmeret hadde lett for å pakke seg i de trange åpningene under brua, og med det presset mye vann og økte strømhastigheter representerte, oppsto det i flere tilfeller skader på trekonstruksjonene. I slutten av 1860-åra ble det bestemt at brua skulle bygges om. Den skulle få en stor – bortimot 40 meter bred – åpning med jernoverbygning, som måtte kvile på steinkar. Dette tiltaket viste seg ikke tilstrekkelig som løsning på de problemene flommene og opphopinga av fløtingsvirke skapte. I 1870-åra ble det derfor arbeidet med å erstatte de gjenværende bærekonstruksjonene av tre med skruepæler av jern. Arbeidet ble stort sett utført i vintersesongen, da vannstanden var lav og strømhastigheten beskjeden, og nattestid, slik at prosjektet ikke skulle forstyrre togtrafikken. Våren 1910 kom det en ny storflom. Lensene ovenfor brua sviktet, og en enorm tømmermengde la seg mot brukonstruksjonen. Brua var åpenbart truet, men den holdt. Etter flommen var det enighet om at problemene fra 1910-flommen helst ikke burde gjenta seg. Både forsterking av eksisterende konstruksjoner og bygging av helt ny bru, med noe større spenn mellom åpningene enn på den gamle, ble vurdert. Man valgte å satse på ny bru. Den ble plassert like ovenfor den eksisterende, slik at togtrafikken kunne gå på den gamle brua mens den nye ble bygd. Dette var sikkert lurt, for det ble et tidkrevende prosjekt. Arbeidet med nybrua ble påbegynt i 1912 og fullført først i 1918. Også denne gangen måtte fundamenteringsarbeidene utføres ved lavvann vinterstid. Det ble pælet med en dampdrevet rambukk. Brukarene ble støpt i betong med utvendig kledning av hoggen naturstein. De sju bruspennene, som veier om lag 250 tonn hver, ble klinket sammen på en plattform på elvas vestside, oppstrøms i forhold til de ferdige brukarene. Derfra ble jernkonstruksjonene fraktet ut på elva på pongtonger med svære jernstativ og montert i perioden 1916-18. Trafikken over den nye brua startet sommeren 1918. Deretter ble den gamle Fetsundbrua revet. En del av komponentene derfra ble gjenbrukt i mindre bruanlegg andre steder.
Ombygging av jernbanebrua ved Fetsund i Akershus, antakelig i 1916. Fotografiet viser mannskaper som er i ferd med å legge sviller på den nyoppførte og sammenklinkete støpejernskonstruksjonen. Ei gangbane på nordsida av jernbanetraseen er allerede ferdig. Her går to unggutter og betrakter arbeidet. Over det som etter konstruksjonen å dømme later til å være bruas hovedspenn er det reist et stillas, antakelig for lettere å kunne heise elementene på plass. I bakgrunnen skimtes et jordbrukslandskap med en del bygninger.
Den første jernbanebrua ble ved Fetsund ble bygd i perioden 1860-62 i forbindelse med anlegget av Kongsvingerbanen. Herreddstyrene i Fert og Høland bidro med 500 spesidaler hver for å få et vegfelt ved siden av jernbanestraseen. Vegfeltet ble plassert på nedstrøms side av jernbanelinja. Det skulle være framkommelig for vanlig hestetrafikk. I 1909 ble det lagt fram planer om å bygge en vegbane også på motstrøms side, slik at en kunne unngå problemer ved møtende ferdsel.
I store flomår hadde tømmeret lett for å hope seg opp på oversida av brua. De trange åpningene mellom brukarene var en av årsakene til at Christiania Tømmerdirektion på denne tida valgte å flytte sorteringslensa fra Bingen i Sørum til Fetsund i Fet. Storflommen i 1910 (jfr. SJF. 1989-02570-02571) utløste planer om en helt ny brukonstruksjon på dette stedet, planer som altså var i ferd med å bli realiserte da dette fotografiet ble tatt.
Title«Bygging av Fetsund nye jernbanebru (1916? jfr. nr. 38)» (Blyantinnskrift på albumark med innstukket kopi av fotografiet - album GF VI)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Like før jul i 1984, da det var klart at det gikk mot ledleggelse av virksomheten, vedtok styret i Glomma fellesfløtingsforening at fotomaterialet etter organisasjonen skulle overlates til Norsk Skogbruksmuseum. Samlinga ble overført til museet i Elverum året etter. Den besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Tviler på at dette er fra byggingen av dagens jernbanebru i 1916. fagverksbuen er for lav til det. Tror dette må være da det ble laget to løp for tømmer med fagverkskonstruksjon på den forrige brua. Altså et eldre bilde.
Odd Halvard Foss,
April 16, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
Odd Halvard Foss, April 16, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».