"Fetsund jernbanebro efter flommen 1910"

Kongsvingerbanen – den første mellomriksbanen mellom Norge og Sverige – ble åpnet høsten 1862. En av de store utfordringene i dette prosjektet var kryssinga av Glomma ved Fetsund, like nord for innsjøen Øyeren. Den brua som sto klar ved åpningen var ei trebru som var bortimot 400 meter lang før den møtte steinkarene mot land. Trebrua kvilte på pæler med 5, 7 meters mellomrom. Den var, i samarbeid med vegmyndighetene, bygd så bred at den i tillegg til skinnegangen også kunne utstyres med en vegbane for gående og for hestekjøretøyer. Kombinasjonen av store flommer og betydelige tømmermengder som skulle passere brua var en trussel mot konstruksjonene. Det viste seg at tømmeret hadde lett for å pakke seg i de trange åpningene under brua, og med det presset mye vann og økte strømhastigheter representerte, oppsto det i flere tilfeller skader på trekonstruksjonene. I slutten av 1860-åra ble det bestemt at brua skulle bygges om. Den skulle få en stor – bortimot 40 meter bred – åpning med jernoverbygning, som måtte kvile på steinkar. Dette tiltaket viste seg ikke tilstrekkelig som løsning på de problemene flommene og opphopinga av fløtingsvirke skapte. I 1870-åra ble det derfor arbeidet med å erstatte de gjenværende bærekonstruksjonene av tre med skruepæler av jern. Arbeidet ble stort sett utført i vintersesongen, da vannstanden var lav og strømhastigheten beskjeden, og nattestid, slik at prosjektet ikke skulle forstyrre togtrafikken. Våren 1910 kom det en ny storflom. Lensene ovenfor brua sviktet, og en enorm tømmermengde la seg mot brukonstruksjonen. Brua var åpenbart truet, men den holdt. Etter flommen var det enighet om at problemene fra 1910-flommen helst ikke burde gjenta seg. Både forsterking av eksisterende konstruksjoner og bygging av helt ny bru, med noe større spenn mellom åpningene enn på den gamle, ble vurdert. Man valgte å satse på ny bru. Den ble plassert like ovenfor den eksisterende, slik at togtrafikken kunne gå på den gamle brua mens den nye ble bygd. Dette var sikkert lurt, for det ble et tidkrevende prosjekt. Arbeidet med nybrua ble påbegynt i 1912 og fullført først i 1918. Også denne gangen måtte fundamenteringsarbeidene utføres ved lavvann vinterstid. Det ble pælet med en dampdrevet rambukk. Brukarene ble støpt i betong med utvendig kledning av hoggen naturstein. De sju bruspennene, som veier om lag 250 tonn hver, ble klinket sammen på en plattform på elvas vestside, oppstrøms i forhold til de ferdige brukarene. Derfra ble jernkonstruksjonene fraktet ut på elva på pongtonger med svære jernstativ og montert i perioden 1916-18. Trafikken over den nye brua startet sommeren 1918. Deretter ble den gamle Fetsundbrua revet. En del av komponentene derfra ble gjenbrukt i mindre bruanlegg andre steder. Fløting av tømmer.

Collapse text