• Fra Stokke lense på Biri, på Mjøsas vestside.  Fotografiet skal være tatt i 1913, antakelig tidlig på våren, da vannstanden i Mjøsa var meget lav.  I forgrunnen ser vi ei steinete strand mot Stokkeelvas utløp, lengre ute skimter vi pælerekka som var den ytre avgrensningen for lenseanlegget som samlet opp løstømmeret som ble fløtet ned Stokkeelva, og som skulle «moses» (buntes) før det kunne bukseres videre sørover langs Mjøsa.

Det vassdraget som renner ut i Mjøsa ved garden Stokke i Biri har sine øverste kilder i Bergevatnet i den østre delen av Nordre Land kommune.  Derfra renner det ei lita å som kalles Finna sørøstover gjennom et berglendt og bakkete terreng i Finndalen med retning mot Snertingdalen i Biri prestegjeld.  Her renner den etter hvert ut i den 4,5 kilometer lange Ringsjøen.  Fra utløpet av denne sjøen dreier vassdraget mer østlig under navnet Stokkeelva.  Her er elveløpet om lag 20 meter bredt, men har en nokså steinete botn.  På denne strekningen var elva fram til 1964 grense mellom Vardal og Biri kommuner.  Vassdraget har et nedslagsfelt på om lag 225 kvadratkilometer.  Fløtinga i vassdraget var lenge regulert av en kongelig resolusjon om fellesfløting av 21. oktober 1893.  I de første åra etter at denne resolusjonen ble vedtatt ble det i gjennomsnitt fløtet om lag 4 000 tylfter tømmer (48 000 stokker) i Stokkeelva, som ble samlet, sortert og buntet for videre fløting i Stokkelensa. I 1913, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt atskillig mer - 125 967 tømmerstokker - til fløting i Stokkeelva. Størstedelen av dette kvantumet (88 %) gikk til treforedlingsindustrien i Mjøs-området, Mesna Træsliperi, Toten Cellulosefabrik og Moelven Cellulosefabrik.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum
  • Fra Stokke lense på Biri, på Mjøsas vestside.  Fotografiet skal være tatt i 1913, antakelig tidlig på våren, da vannstanden i Mjøsa var meget lav.  I forgrunnen ser vi ei steinete strand mot Stokkeelvas utløp, lengre ute skimter vi pælerekka som var den ytre avgrensningen for lenseanlegget som samlet opp løstømmeret som ble fløtet ned Stokkeelva, og som skulle «moses» (buntes) før det kunne bukseres videre sørover langs Mjøsa.

Det vassdraget som renner ut i Mjøsa ved garden Stokke i Biri har sine øverste kilder i Bergevatnet i den østre delen av Nordre Land kommune.  Derfra renner det ei lita å som kalles Finna sørøstover gjennom et berglendt og bakkete terreng i Finndalen med retning mot Snertingdalen i Biri prestegjeld.  Her renner den etter hvert ut i den 4,5 kilometer lange Ringsjøen.  Fra utløpet av denne sjøen dreier vassdraget mer østlig under navnet Stokkeelva.  Her er elveløpet om lag 20 meter bredt, men har en nokså steinete botn.  På denne strekningen var elva fram til 1964 grense mellom Vardal og Biri kommuner.  Vassdraget har et nedslagsfelt på om lag 225 kvadratkilometer.  Fløtinga i vassdraget var lenge regulert av en kongelig resolusjon om fellesfløting av 21. oktober 1893.  I de første åra etter at denne resolusjonen ble vedtatt ble det i gjennomsnitt fløtet om lag 4 000 tylfter tømmer (48 000 stokker) i Stokkeelva, som ble samlet, sortert og buntet for videre fløting i Stokkelensa. I 1913, da dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt atskillig mer - 125 967 tømmerstokker - til fløting i Stokkeelva. Størstedelen av dette kvantumet (88 %) gikk til treforedlingsindustrien i Mjøs-området, Mesna Træsliperi, Toten Cellulosefabrik og Moelven Cellulosefabrik.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum

"Stokke 1913"

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to