Harpefossen i Gudbrandsdalslågen ligger lengst nord i Sør-Fron kommune. Fem-seks kilometer sørøst for kommunesenteret Vinstra i nabokommunen Nord-Fron, ved garden Solbrå, snevres ...
Harpefossen i Gudbrandsdalslågen ligger lengst nord i Sør-Fron kommune. Fem-seks kilometer sørøst for kommunesenteret Vinstra i nabokommunen Nord-Fron, ved garden Solbrå, snevres Lågen inn i ei trang kløft mellom bratte, nesten loddrette bergvegger, altså en canyon. Gjennom canyonen har Lågen et fall på cirka 25 meter over en strekning på cirka en kilometer. Det største fallet var Solbråfossen, som lå ved innløpet til dette trange partiet. Nedenfor var elveløpet så smalt og «ureint» at vannet i flomperioder ble virvlet oppover de høye fjellveggene. Her har strid strøm med stein og grus i skapt jettegryter. Det var svært vanskelig å fløte tømmer gjennom Harpefossen, og spesielt når det var liten vannføring hadde tømmerstokkene lett for å filtre seg sammen i hauger som det var farefullt å ta seg ned til og løsne. I begynnelsen av 1960-åra fikk energiselskapet Opplandskraft konsesjon for å regulere dette fallet. Utbygginga ble realisert i 1964-65 med firmaet Høyer-Ellefsen som hovedentreprenør. Dette prosjektet skapte et vannmagasin på 994 kubikkmeter i overkant av canyonen. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 34,5 meter og har en installert effekt på 92 megawatt (2018).
SubjectHarpefossen i Gudbrandsdalslågen, fotografert i motstrøms retning under flommen i 1908. Denne fossen ligger i nordre del av Sør-Fron kommune. Fossen hadde i sin tid - før den ble utbygd - et fall på 25 meter over en strekning på en kilometer. I fosseløpet gikk elva i ei 15-20 meter bred kløft mellom bratte fjellvegger. Dette fotografiet viser antakelig det mest markerte stupet i fallet, den såkalte Solbråfossen (etter en gard på østsida av elva her) med overliggende vegbru som er murt i naturstein i en hvelving. Brua har jernrekkverk. Under bruspennet ser vi et digert steinskjær som stikker opp i strømkavet. Den trange passasjen og den strie strømmen kunne skape vanskeligheter for tømmerfløtinga, særlig når det var lite vann, for da hadde stokkene lett for å sette seg fast.
Title«Harpefos, flom Aug. 1908» (Innskrift under kopi av dette og et annet bilde fra samme tid og lokalitet i GFF-album nr. 4)
I forbindelse med at tømmerfløtinga i Glommavassdraget ble avviklet i 1985 ordnet Glomma fellesfløtingsforening sitt bo. Dette ble gjort med henblikk på å etterleve vassdragslovgivningens bestemmelser, som i betydelig utstrekning la opp til at fysiske spor etter virksomheten i elver og vann skulle fjernes. Samtidig var styret og administrasjonen i organisasjonen bevisst at tømmerfløtinga gjennom århundrer hadde vært en viktig aktivitet i norsk næringsliv. Derfor gjorde man sitt beste for å bevare arkivene. I praksis ble det innledet et samarbeid med daværende Norsk Skogbruksmuseumn (fra 2003 Norsk Skogmuseum) og Riksarkivet om saken. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem stå i det gamle arkivrommet på Lund, administrasjonssenteret for tømmerfløtinga på Fetsund i Akershus. Her ble materialet ordnet under veiledning av Øivind Vestheim fra Skogbruksmuseet. Personalet ved lensemuseet har seinere forvaltet dette arkivet på vegne av Riksarkivaren. Det fotografiske materialet fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til museet i Elverum, der det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert i en elektronisk database (Dataflex). Arbeidet med supplering og kvalitetssikring av registreringene, samt skanning av fotografiene, tas i mindre porsjoner etter hvert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».