Storsjøen i Ytre Rendalen med åser og fjell i bakgrunnen. Fotografiet er antakelig tatt fra nordenden av denne innsjøen, som er 36 kilometer lang, opptil 2, 5 kilometer bred og ha...
SubjectStorsjøen i Ytre Rendalen med åser og fjell i bakgrunnen. Fotografiet er antakelig tatt fra nordenden av denne innsjøen, som er 36 kilometer lang, opptil 2, 5 kilometer bred og har et flateinnhold på drøyt 50 kvadratkilometer. Sjøen er omgitt av åser og fjell med til dels bratte skrenter ned mot strendene, noe som er årsak til at det er skog, ikke garder med dyrket mark som dominerer terrenget her. Det bratte terrenget fortsetter også under strandlinja. Det ble tidlig foretatt undersøkelser med lodd som indikerte at det var djup på opp mot 300 meter i denne innsjøen. I og med at vannspeilet ligger drøyt 250 meter over havet, betyr dette at de største djupene ligger unnder havnivå. Denne sjøens lengde og djubde innebar utfordringer for tømmertransporten fra de skogrike bygdene ovenfor i førindustriell tid. Djubden innebar at det var imulig å bruke spillflåter med anker, trosse og gangspill til å trekke tømmeret, slik det var vanlig i mange andre innsjøer. I stedet måtte man satse på at nordenvinden og «råka» - en strøm som går rundt i sjøen, skulle få tømmerbommene til å drive fra Åkregrenda i nord til Løsset i sør, hvor Storsjøen har sitt utløp i elva Rena. Vekslende vindretninger kunne imidlertid skape problemer, slik at tømmeret fraus inne om vinteren. Dette innebar kvalitetstap og økt søkketømmerandel, noe kjøperne straffet ved å redusere prisene betydelig. I 1860-åra gikk dampfartøyet «Renen» som passasjer- og lastebåte - til dels også som tømmersleper - på Storsjøen. Da jernbanen kom gjennom Østerdalen i 1870-åra var det ikke lenger passasjergrunnlag for å ha en slik båt på Storsjøen. I 1912 satte imidlertid Christiania Tømmerdirektion en slepebåt - «DS Storsjø» - inn i fløtinga på denne sjøen, noe som effektiviserte fløtinga her betraktelig. 1984 var siste fløtingssesong på denne innsjøen. Storsjøen - og ikke minst den ovenforliggende Åkrestrømmen - har hatt et rikt fiske.
I 1984 bestemte ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening at fløtinga i vassdraget skulle avvikles. Påfølgende år ble siste fløtingssesong, og deretter gav organisasjonen seg sjøl frist en avviklingsfrist, som var utgangen av kalenderåret 1987. I løpet av denne tida skulle alle forpliktelser og verdier organisasjonen satt på overdras til andre, eller fjernes. Avviklingsbeslutningen utløste også et «Prosjekt Glomma» ved Norsk Skogbruksmuseum. Målet med dette prosjektet var å dokumentere virksomheten etter beste evne så lenge fløtinga foregikk, og bidra til at en del faste fløtingsinnretninger, gjenstander, arkivalia, fotografier og minnemateriale ble bevart med sikte på framtidig forskning og kulturhistorisk formidling. Tanken var at det skulle arbeides med dette over en fireårsperiode, men prosjektet ble egentlig ikke avsluttet før i1998, da Øivind Vestheims bok «Fløting gjennom århundrer – Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget» ble lansert som et sluttprodukt. Også etter den tid gjensto betydelig arbeid med registrering og tilgjengeliggjøring av materiale Norsk Skogmuseum og andre instanser hadde tatt ansvar for i avvklingsperioden i midten av 1980-åra.
Som ledd i Glomma Fellesfløtingsforenings avviklling av sin virksomhet ble arkivene overdratt til Riksarkivet i Oslo. Riksarkivaren valgte imidlertid å la materialet bli liggende i det murte tilbygget til kontorbygningen ved Fetsund lenser. Man overlot til Øivind Vestheim, som var amanuensis ved Norsk Skogbruksmuseum og hovedansvarlig for «Prosjekt Glomma», å organisere en første ordning av dette arkivet. Dette oppdraget løste han med bistand fra lokale engasjementsmedarbeidere. Mens dette arbeidet pågikk ble lenseanlegget fredet (1986), og fra 1990 har det vært museumsdrift knyttet til lensene. Lensemuseet på Fetsund har overtatt det daglige forvaltningsansvaret for Glomma fellesfløtningsforenings arkiv. Det fotografiske materialet ble overlatt til Norsk Skogmuseum. Dette materialet besto av 72 album med innlimte kopier, samt en del negativmateriale. Fotografiene ble reprofotografert av museumsfotograf OT Ljøstad, og i første omgang enkelt registrert i museets tidligste elektroniske fotodatabase. Dette arbeidet ble ikke utført av fagpersoner, og registreringsteksten var oftest begrenset til nummeridentifikasjon og eventuelle årstall, navn eller andre stikkord man fant under albumbildene. Deler av materialet er seinere omregistrert. Nedleggingsprosessen førte også til at Fetsund lenser ble fredet i 1986. Fire år seinere ble det åpnet et lensemuseum ved dette anlegget. Også ved forhenværende Nes lense i Skiptvet ble det etablert et lensemuseum. Norsk Skogbruksmuseum gjorde Sørlistøa - administrasjonssenteret for fløtinga ved Osensjøen i Åmot - til museum for sjøfløting. Dette museet ble åpnet for publikum i 1989. Alle fløtingsmuseene ved Glommavassdraget har fotografier fra albumene til Glomma fellesfløtingsforening i sine utstillinger.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».