Interiør fra saghuset ved Fritzøe bruk i Larvik i 1919. Fotografiet viser et industrilokale med to saglinjer, begge såkalte «rammesager». Sagrammene har i dette tilfellet flere b ...
Interiør fra saghuset ved Fritzøe bruk i Larvik i 1919. Fotografiet viser et industrilokale med to saglinjer, begge såkalte «rammesager». Sagrammene har i dette tilfellet flere blad, slik at man kunne skjære flere bord eller planker ut av samme stokk i en operasjon. Rammene er montert mellom vertikale sleidebjelker i saghuset. Krumtapper i etasjen under fikk rammene til å bevege seg hurtig opp og ned – på den tida dette fotografiet ble tatt vanligvis med en slaglengde på 30-50 centimeter og med en hastighet på cirka 250 omdreininger i minuttet. Stokkene som skulle skjæres til skurlast ble lagt på vogner, oftest med toppenden foran, og ført langsomt mot sagramma. Foran sagramma ble stokken fastklemt mellom to valser, fødevalsene, hvorav den underste hadde ei riflet overflate. Også på motsatt side av sagramma var det et tilsvarende valsepar, som førte det skårne virket mot ei vogn som tok det videre. Da dettefotografiet ble tatt lå det tømmerstokker på begge vognene som førte inn mot sagrammene. Bare linja til høyre later til å ha vært bemannet. Fotografiet viser ellers at saghuset var bygd i bordkledd bindingsverk med en god del vinduer, som gav lysinnsig i produksjonslokalet. Veggåpningen vi skimter litt av helt til høyre var antakelig inntaksåpning for tømmer. Ellers er det verdt å merke seg de solide takkonstruksjonene, som var nødvendige både fordi bygningen var forholdsvis bred og fordi rystelsene fra sagrammene forutsatte bygningsmessig soliditet. Maskineriet som drev saglinjene - med akslinger, reimskiver og drivreimer - befant seg i etasjen under dette produksjonslokalet.
SubjectInteriør fra saghuset ved Fritzøe bruk i Larvik i 1919. Fotografiet viser et industrilokale med to saglinjer, begge såkalte «rammesager». Sagrammene har i dette tilfellet flere blad, slik at man kunne skjære flere bord eller planker ut av samme stokk i en operasjon. Rammene er montert mellom vertikale sleidebjelker i saghuset. Krumtapper i etasjen under fikk rammene til å bevege seg hurtig opp og ned – på den tida dette fotografiet ble tatt vanligvis med en slaglengde på 30-50 centimeter og med en hastighet på cirka 250 omdreininger i minuttet. Stokkene som skulle skjæres til skurlast ble lagt på vogner, oftest med toppenden foran, og ført langsomt mot sagramma. Foran sagramma ble stokken fastklemt mellom to valser, fødevalsene, hvorav den underste hadde ei riflet overflate. Også på motsatt side av sagramma var det et tilsvarende valsepar, som førte det skårne virket mot ei vogn som tok det videre. Da dettefotografiet ble tatt lå det tømmerstokker på begge vognene som førte inn mot sagrammene. Bare linja til høyre later til å ha vært bemannet. Fotografiet viser ellers at saghuset var bygd i bordkledd bindingsverk med en god del vinduer, som gav lysinnsig i produksjonslokalet. Veggåpningen vi skimter litt av helt til høyre var antakelig inntaksåpning for tømmer. Ellers er det verdt å merke seg de solide takkonstruksjonene, som var nødvendige både fordi bygningen var forholdsvis bred og fordi rystelsene fra sagrammene forutsatte bygningsmessig soliditet. Maskineriet som drev saglinjene - med akslinger, reimskiver og drivreimer - befant seg i etasjen under dette produksjonslokalet.
Title«Fritzø bruk 1919» (Innskrift på baksida av bildekopi. Opprinnelig sto det «Torstrand dampsag», men dette navnet er overstrøket)
Originalkopien til dette fotografiet er arkivert i en svart ringperm museumsfotograf OT Ljøstad har merket «NLH» fordi denne bildesamlinga, som stort sett består av kontaktkopier, skal være overlatt Norsk Skogmuseum fra det skogfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole. En god del av motivene er publisert i skogbruksdelen av tobindsverket «Landbruksboken» som tidligere høgskoledirektør Nils Ødegaard redigerte og fikk utgitt i 1919. Det er nærliggende å tro at det var disse bildene redaktøren og de skogfaglige bidragsyterne (Paul Akre, Agnar Barth, Jakob Kaurin, Albert K. Myhrwold, Wilhelm M. Schøyen og Nordal Wille) valgte blant når de skulle illustrere skogbruksdelen av boka. Dette motivet er ikke blant dem som ble publisert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».