Tjærebrenning i mile, antakelig tidlig på midten av 1900-tallet. Fotografiet viser to karer som sitter og passer ei mile, mens de ser tjære renne langsomt ut og ned i tretønne i e...
SubjectTjærebrenning i mile, antakelig tidlig på midten av 1900-tallet. Fotografiet viser to karer som sitter og passer ei mile, mens de ser tjære renne langsomt ut og ned i tretønne i en nedgravning i terrenget nedenfor milebotnen. Mila var plassert i svaktskrånende terreng. Her er dette aspektet tilsynelatende ivaretatt ved at skogen omkring mileplassen har fått stå som en vindskjerm. Størstedelen av av milebotnen (om lag ¾) ble gravd inn i bakken, som en skålformet forsenkning. Den fremre delen, «brystet», kvilte på horisontale bjelker. Milebotnen skulle altså være skålformet med forholdsvis bratt hellingsvinkel mot ytterkantene. Fra fronten og innover mot sentrum av mila ble det gravd ei grøft, hvor det ble lagt ei renne, som skrådde mot avløpsåpningen nedenfor milebrystet. Herfra sildret tjæra langsomt ned i den nevnte tønna. Den skålformete botnen i slike miler ble dekt med granbark eller, aller helst, bjørkenever. Neverdekket skulle bestå av fire lag inne ved sentrum av milebotnen, men det holdt med to lag ved ytterkantene. På dette underlaget ble det lagt langved, radiært fra hullet i sentrum der tjæra skulle renne ned i det underliggende holet. Oppå dette vedlaget la man mileved – kjerneved av furu (fortrinnsvis stubber) – som var kløyvd så tjukkelsen var maksimum 2, 5 tomme. Mileveden ble lagt slik at mila etter hvert fikk form som ei halvkule. Veden ble klubbet, slik at overflata ble noenlunde jamn og veden lå tett. Deretter ble veden dekt med granbar og torv, som ble lagt med grassida ned. Bare nederst langs ytterkanten var det i starten ei åpen sone, for det var her mila ble antent. Når varmen hadde bredt seg inn mot sentrum av mila ble også kantsonen tettet. Varmen hentet nå oksygen til den destillasjonsprosessen tjærebrenninga er gjennom miledekket. Etter hvert begynte det å dryppe og renne tjære. Det første destillatet som kom var vannblandet og tynt og gikk under betegnelsen «tjæreveg» Den beste tjæra kom midt i brenningsforløpet og var lysebrun og rein. Mot slutten ble produktet mørkere, seigere og mer grovkornet. Dette fotografiet ble funnet i Norsk Skogmuseums arkiv, og kopien var ikke merket med noen form for informasjon om hvor og når bildet er tatt, eller om hvem de to karene kan være.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».