Lærhette brukt i samband med falkonering, montert på utstoppet falk på Norsk Skogmuseum. Falkefugler som skulle brukes til å oppspore byttet (særlig fugl, hare og kanin) under jak...

About the object

• IdentifierSJF-F.006795
• Avbildet stedNorge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen Norsk skogmuseum, Friluftsmuseet på Prestøya gnr/bnr 31/15
• Specific subject termsFalk Jaktmetodikk Jaktutstyr
• Subject

  Lærhette brukt i samband med falkonering, montert på utstoppet falk på Norsk Skogmuseum. Falkefugler som skulle brukes til å oppspore byttet (særlig fugl, hare og kanin) under jakt måtte dresseres. Det å berøve falken synet i perioder inngikk både i dressur- og jaktmetodikken. Fra riktig gammel av skal dette ifølge sentraleuropeisk tradisjon ha vært gjort ved hjelp av tynne nåler og tråder som ble festet i fuglens øyelokk, men langt bedre dokumentert er altså bruken av slike hetter. Denne tyskproduserte falkehetta inngår i samlingene til Norsk Skogmuseum (SJF. 03521). Den er sydd av lysebrune lærstrimler, men er pyntet med rød tekstil på sidene og med en fjærdusk på toppen. I fronten er det skåret ei rektangulær spalte som åpning for fuglens nebb, og på baksida er det et triangulært innsnitt og ei tynn reim som gjør at halsåpningen kan innsnevres eller utvides etter fuglenes størrelse.

  På det europeiske kontinentet var en jaktform der man brukte dresserte falkefugler til å oppsøke byttet en populær aktivitet hos overklassen. Denne tradisjonen berørte også Norge i den forstand at en del av falkene som ble brukt ble fanget i norske fjelltrakter. Slik fangst av falk for jaktdressur skal være nevnt både i vikingtid og middelalder. Magnus Lagabøte skal for eksempel ha brukt falker som gaver til utenlandske statsoverhoder han var opptatt av å etablere gode politiske relasjoner til. På 1600-tallet fikk flere utenlandske fyrster løyve fra kongen i København til å sende falkefangere til navngitte fjellområder i Norge. Falkefangstmetodikken var vel egentlig en yrkeshemmelighet for de mennene som påtok seg slikt arbeid, men botanikeren Carl von Linné har beskrevet et falkefangeranlegg han besøkte i Femundstraktene på sin veg fra Sverige til Røros. Sonja og Edvard K. Barth gjenfant og undersøkte dette anlegget med arkeologiske metoder. Seinere er det påvist en rekke falkefangeranlegg også i andre norske fjelltrakter. I mange tilfeller har tradisjonelle landskapsnavn med falk som førsteledd gitt gode indikasjoner på hvor denne aktiviteten kan ha foregått.

• Type Photograph