Moseapparatet ved Tinnelv- eller Tinnålensa, i nordenden av Heddalsvatnet, like ved industristedet Notodden. Her ble tømmer fra Øst-Telemark som var fløtet ned Tinnåa samlet, sort ...
Moseapparatet ved Tinnelv- eller Tinnålensa, i nordenden av Heddalsvatnet, like ved industristedet Notodden. Her ble tømmer fra Øst-Telemark som var fløtet ned Tinnåa samlet, sortert og moset eller buntet med sikte på videre buksering med slepebåt som trekkraft. Fotografiet er tatt fra gangbrua midt på moseanlegget. Her ser vi en ung mann, kledd i nikkersbukser, med lys skjorte og mørk, åpen jakk med en fløterhake som følger en av tømmerstokkene på kjerraten til høyre for gangbrua. Denne stokken vil etter hvert bli dyttet mot et skråplan utenfor kjerraten igjen, hvor den triller ned i ei såkalt «klubbedokk», der tømmeret moses eller buntes. Ved enden av dette anlegget skimter vi et par fløtere, og bak dem igjen flere flatbotnete robåter med tverr akterende, farkoster som antakelig ble brukt når lensemannskapene skulle ta seg fram til andre deler av anlegget. Bakenfor båtene igjen skimter vi sjølve lenseanlegget, som hadde vifteform, hvor tømmeret først ble sortert inn i lommer hvor alt virket skulle til samme kjøper. Når ei slik lomme var full, åpnet man den i den andre enden, slik at tømmeret drev mot kjerraten og klubbedokkene. Den beskrevne lensetypen ble bygd ved Tinnåas utløp i Heddalsvatnet i midten av1890-åra, etter mønster fra et tilsvarende anlegg ingeniør Ragnvald Bødtker hadde fått bygd i Haldenvassdraget noen år tidligere.
SubjectMoseapparatet ved Tinnelv- eller Tinnålensa, i nordenden av Heddalsvatnet, like ved industristedet Notodden. Her ble tømmer fra Øst-Telemark som var fløtet ned Tinnåa samlet, sortert og moset eller buntet med sikte på videre buksering med slepebåt som trekkraft. Fotografiet er tatt fra gangbrua midt på moseanlegget. Her ser vi en ung mann, kledd i nikkersbukser, med lys skjorte og mørk, åpen jakk med en fløterhake som følger en av tømmerstokkene på kjerraten til høyre for gangbrua. Denne stokken vil etter hvert bli dyttet mot et skråplan utenfor kjerraten igjen, hvor den triller ned i ei såkalt «klubbedokk», der tømmeret moses eller buntes. Ved enden av dette anlegget skimter vi et par fløtere, og bak dem igjen flere flatbotnete robåter med tverr akterende, farkoster som antakelig ble brukt når lensemannskapene skulle ta seg fram til andre deler av anlegget. Bakenfor båtene igjen skimter vi sjølve lenseanlegget, som hadde vifteform, hvor tømmeret først ble sortert inn i lommer hvor alt virket skulle til samme kjøper. Når ei slik lomme var full, åpnet man den i den andre enden, slik at tømmeret drev mot kjerraten og klubbedokkene. Den beskrevne lensetypen ble bygd ved Tinnåas utløp i Heddalsvatnet i midten av1890-åra, etter mønster fra et tilsvarende anlegg ingeniør Ragnvald Bødtker hadde fått bygd i Haldenvassdraget noen år tidligere.
Title«Skiensvassdraget. Flåteapparat, Tinnålensa.» (Blyantinnskrift på baksida av fotografisk kopi)Original
Dette fotografiet ble funnet i ei mappe i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforenings arkiv som inneholdt illustrasjoner til Einar Østvedts bok «Fløtning i Telemark gjennom 300 år», utgitt i 1963 som jubileumsbok for nevnte organisasjon. Norsk Skogmuseums arkivar, Christer Nilsson, la mappa til side fordi han antok at det kunne være aktuelt å gjenbruke noen av motivene som illustrasjoner til det nye manuskriptet museet arbeider med om fløtinga i dette vassdraget. Dessverre viste det seg at mesteparten av materialet i mappa var rastrerte kopier, som ikke er spesielt godt egnet som utgangspunkt for moderne trykking. De fotografiske originalene som lå i mappa ble registrerte ved årsskiftet 2013-2014.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».