• Smeden Oddbjørn Knudsen (f. 1935) herder ei merkeøks i Knudsen-smia i Mjøndalen i Nedre Eiker, hvor Oddbjørn var tredje generasjon øksesmed.  Fotografiet er tatt i smierommet, der smeden nettopp hadde gitt arbeidsstykket en siste oppvarming til cirka 700 grader i essa før han gav seg i kast med det som var klimaks i produksjonsprosessen.  Temperaturen registrerte han ved å studere fargeutviklinga i godset, og for å kunne se den ekstra godt, lukket han ytterdøra og slukket taklyset i rommet.  Når metallet var kirsebærrødt hadde det fått nok varme.  Utfordringa var å oppnå slik jamn varme i hele eggpartiet, uten at noe område ble for varmt, uansett variasjoner i godstjukkelse.  Dette oppnådde smeden ved stadig å bevege det som var i ferd med å bli ei øks i varmen.  Når eggpartiet på arbeidsstykket var kirsebærrødt, var tida inne for å ta det over i herdekaret, som her var ei aluminiumsgryte med noenlunde kroppstemperert vann, plassert på ei trekasse ved siden av ambolten.  Da dette fotografiet ble tatt holdt Oddbjørn Knudsen øksa med nebbet på ei tang rundt nakkepartiet, og med det rødglødende eggpartiet i vannskorpa på herdekaret.  For å oppnå jevn herding måtte han øyeblikksvis skrå arbeidsstykket litt i herdekaret, for det var magasinert mer varme i godset nærmest det Oddmund kalte «stablane», stagene som forbandt eggpartiet med nakkedelen av øksa, enn i «merkedelen» for øvrig.   På ambolten ligger ei brukket smergelskive.  Etter noen sekunder i herdekaret flyttet smeden arbeidsstykket hit, hvor han gnisset litt på det med smergelskiva for å kunne følge anløpingsprosessen ved å studere fargeendringer i godset.  Her, som i essa, var fargeutviklinga indikator på temperaturendringer i godset.  Det som da det ble tatt ut fra essa hadde vært kirsebærrødt gikk vekselvis over til å fortone seg som lys messing, kobberaktig, blått, lyseblått og grått.  Smeden hadde dessuten litt vann i en forsenkning på amboltens bane.  Denne vannskvetten kunne han, ved behov, bruke til å dempe varmen i deler av øksa der dette ble ansett for påkrevet.  Når hele eggpartiet hadde fått den samme riktige fargen, ble hele øksehodet dyppet støtvis ned i herdekaret.  Da hadde eggstålet, forhåpentligvis, fått den ønskete kombinasjonen av hardhet og smidighet.
    Photo: Løken, Bård / Norsk Skogmuseum

Smeden Oddbjørn Knudsen (f. 1935) herder ei merkeøks i Knudsen-smia i Mjøndalen i Nedre Eiker, hvor Oddbjørn var tredje generasjon øksesmed. Fotografiet er tat

  • Tags

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to