To tausuler på tømmervegg på Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen i Hedmark. En tausule var lagd av ei fjøl, som det var tappet en tynn bjørke- eller seljestamme som var bøy...
Sølensjøen ligger snaut 700 meter over havet og cirka tre mil øst for de gardene i Øvre Rendalen hovedbygd som ha har fiskerettigheter i sjøen. Inntil det i perioden 1939-1941 ble ...
Sølensjøen ligger snaut 700 meter over havet og cirka tre mil øst for de gardene i Øvre Rendalen hovedbygd som ha har fiskerettigheter i sjøen. Inntil det i perioden 1939-1941 ble bygd bilveg på denne strekningen, foregikk transporten til og fra sjøen med kløvhester på barmark og på sleder vinterstid. Lange avstander og tidkrevende transportmetoder gjorde det nødvendig å etablere et bygningsmiljø ved sjøen for innkvartering av fiskere, og for oppbevaring av båter, redskaper og fisk. Det viktigste fisket foregikk i den søndre delen av sjøen, men der lå fjellmassivet Sølen en barriere mot bygda. Fra Fiskevollen ved den nordvestre delen av sjøen derimot, var det greit farbart terreng vestover mot bygda. Fiskeværet lå i ei lun vik hvor fiskebåtene kunne ligge skjermet for vind, og hvor husene kunne plasseres noenlunde lunt til i terrenget. Fiskerne bodde på Fiskevollen under sommerfisket. Under høstfisket etter røye sør i sjøen bodde de i fire felleseide buer i nærheten av gytegrunnene. Fiskefangstene ble imidlertid rodd opp til Fiskevollen, hvor de ble lagret inntil de kunne kjøres til bygds på sledeføre. Det var tre bygningstyper på Fiskevollen: Naustene, som la nede i strandsonen, buene fiskerne bodde i og kjellene de oppbevarte fiskeutstyret i høyere oppe på strandbakken. I nyere tid har en del av buene fått mer hyttepreg. I 1980 var det 59 bygninger på Fiskevollen.
SubjectTo tausuler på tømmervegg på Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen i Hedmark. En tausule var lagd av ei fjøl, som det var tappet en tynn bjørke- eller seljestamme som var bøyd i U-form. Inntappingspunktene ble plassert noe innenfor den nevnte fjølas ender. På den måten kunne tauet kveiles rundt den U-formete bøyla, hvor fjøla hindret det fra å skli av igjen når tausulene ble båret eller hengt til tørk, som her. I dette tilfellet hang tausulene på ytterveggen på den laftete «kjellen» til Haagen Hangaard (1889-1989). En kjell er betegnelsen på redskapshusene som ble brukt i innlandsfiskeværet på Fiskevollen. Slike hus ble oppført av laftetømmer. De hadde rektangulært grunnplan med ett rom, som hadde inngang midt på den ene gavlveggen, ellers ingen dører eller vinduer. Takene var, som på andre tradisjonelle hus på Sølensjøen, tekket med never og torv.
I forbindelse med planlegginga av ny basisutstilling om ferskvannsfiske ved Norsk Skogmuseum i 2013 ble det hentet fram en del fotografisk materiale fra museets arkiv som man vurderte å bruke i den nye utstillingen. Noe ble brukt, men langtfra alt. Museets nyansatte fotograf, Bård Løken, så imidlertid mange kvaliteter i det materialet som forelå. Han og konservator Bjørn Bækkelund ble derfor enige om at noe av dette materialet skulle prioriteres skannet og Primus-registrert, slik at det ble lettere tilgjengelig for museets personale, og for en bredere allmennhet via nettstedet «DigitaltMuseum».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».