Fra innlandsfiskeværet Fiskevollen ved den nordvestre delen av Sølensjøen, en innsjø som ligger i fjelltraktene tre mil øst for hovedbygda i Øvre Rendalen i Hedmark. Fotografiet e...
Sølensjøen ligger snaut 700 meter over havet og cirka tre mil øst for de gardene i Øvre Rendalen hovedbygd som ha har fiskerettigheter i sjøen. Inntil det i perioden 1939-1941 ble ...
Sølensjøen ligger snaut 700 meter over havet og cirka tre mil øst for de gardene i Øvre Rendalen hovedbygd som ha har fiskerettigheter i sjøen. Inntil det i perioden 1939-1941 ble bygd bilveg på denne strekningen, foregikk transporten til og fra sjøen med kløvhester på barmark og på sleder vinterstid. Lange avstander og tidkrevende transportmetoder gjorde det nødvendig å etablere et bygningsmiljø ved sjøen for innkvartering av fiskere, og for oppbevaring av båter, redskaper og fisk. Det viktigste fisket foregikk i den søndre delen av sjøen, men der lå fjellmassivet Sølen en barriere mot bygda. Fra Fiskevollen ved den nordvestre delen av sjøen derimot, var det greit farbart terreng vestover mot bygda. Fiskeværet lå i ei lun vik hvor fiskebåtene kunne ligge skjermet for vind, og hvor husene kunne plasseres noenlunde lunt til i terrenget. Fiskerne bodde på Fiskevollen under sommerfisket. Under høstfisket etter røye sør i sjøen bodde de i fire felleseide buer i nærheten av gytegrunnene. Fiskefangstene ble imidlertid rodd opp til Fiskevollen, hvor de ble lagret inntil de kunne kjøres til bygds på sledeføre. Det var tre bygningstyper på Fiskevollen: Naustene, som la nede i strandsonen, buene fiskerne bodde i og kjellene de oppbevarte fiskeutstyret i høyere oppe på strandbakken. I nyere tid har en del av buene fått mer hyttepreg. I 1980 var det 59 bygninger på Fiskevollen.
SubjectFra innlandsfiskeværet Fiskevollen ved den nordvestre delen av Sølensjøen, en innsjø som ligger i fjelltraktene tre mil øst for hovedbygda i Øvre Rendalen i Hedmark. Fotografiet er tatt like ved Haagen Hangaards kjell – et redskapshus. På grasbakken utenfor bygningen står en god del tretønner for oppbevaring og konservering av fisk – som saltfisk eller rakfisk. På bakken foran tønnene ser vi en del andre gjenstander som ble brukt under fisket. Til venstre står et par såkalte «tausuler», bøyler som er lagd av kvister hvor begge ender er tappet ned i trelekter. Tauene surres rundt disse bøylene, og lektene hindrer at det faller av når tausulene løftes, bæres eller henges til tørk. Foran den ene tausulen står et trekar med lokk, antakelig for salt. På grasbakken sentralt i bildet ser det ut til å ligge et par bøyler med det rendølene kaller «vattar», flytelegemer av tre. Til høyre for disse ligger noe som kan minne om ei såkalt «soknekrase», en stein som var innkapslet i vridde og sammenknyttete bjørkevidjer, med utstikkende knuter og endepinner. Når et slikt objekt ble slept bak en robåt som var i fart, kunne det fange opp tapte fiskegarn. På tømmerveggen til venstre henger ei «geinbende», et buet trestykke med et lite hull i hver ende og et større hull på midten. Slike innretninger festes i nottau og brukes til å justere lengden på gangsidene. I bakgrunnen ser vi en del av de andre husværene på Fiskevollen.
I forbindelse med planlegginga av ny basisutstilling om ferskvannsfiske ved Norsk Skogmuseum i 2013 ble det hentet fram en del fotografisk materiale fra museets arkiv som man vurderte å bruke i den nye utstillingen. Noe ble brukt, men langtfra alt. Museets nyansatte fotograf, Bård Løken, så imidlertid mange kvaliteter i det materialet som forelå. Han og konservator Bjørn Bækkelund ble derfor enige om at noe av dette materialet skulle prioriteres skannet og Primus-registrert, slik at det ble lettere tilgjengelig for museets personale, og for en bredere allmennhet via nettstedet «DigitaltMuseum».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».